Sunnmørsposten mener:

«Fortsatt tøffe tak for fylket»

Vanskelig: Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal sleit seg i fjor gjennom tøffe budsjettkutt mens elever, lærere og ferjependlere protesterte. Det ser ikke ut til å bli veldig mye enklere i år.  Foto: Staale Wattø

Leder

Fjorårets overraskende overskudd for Møre og Romsdal fylkeskommune var ingen varig økonomisk vaksine. Det er en skrantende fylkeskommune som går budsjetthøsten i møte. En ny kur må skrives ut.

For det første kaster koronapandemien lange mørke skygger av usikkerhet inn over budsjettarbeidet.

Men sjøl uten effekten av pandemien står utfordringene i kø.


Underskudd på 130 millioner

Koronasmell for fylket: 300 millioner i pluss kan bli til 130 millioner i minus

Fylkeskommunen kan gå på en koronasmell. Fjorårets overskudd på mer enn 300 millioner kroner kan bli et underskudd i år på nær 130 millioner kroner i år.


Kutt i skole- og kollektivtilbud og en kraftig økning i ferjetakstene preget behandlingen av fylkeskommunens budsjett i fjor høst. Skoleelever, lærere og ferjependlere fyrte opp faklene og demonstrerte, og kommuner og næringsliv protesterte.

Under sterkt press vedtok politikerne smertefulle kutt for å bringe økonomien ett steg nærmere bærekraft.

Det blir ikke mye lettere i år. Fylket ser i dag ut til å bomme kraftig på årets budsjett, og ende opp med mer enn 100 millioner i minus som de må dra med seg effekten av videre. Til tross for at det er stor usikkerhet om dette, blant annet på grunn av koronasituasjonen, gir de ikke grunnlag for noen feststemning.

I tillegg tynger gamle utfordringer og synder fortsatt. Vedlikeholdsetterslepet på vegnettet og fylkeskommunale bygg og voksende gjeld gjør også handlingsrommet til fylket trangt.

På vegnettet er etterslepet på over åtte milliarder kroner, delvis på grunn av tidligere forsømmelser og delvis på grunn av økte krav til standard – for eksempel høyere krav til tunnelsikkerhet. Samtidig stiger vedlikeholdskostnadene kraftig per meter veg når nye anbud settes ut.


Fylket må spare – vil gjere flest ferjekutt på Sunnmøre

Seks ferjesamband og to hurtigbåtar er foreslått på Sunnmøre.


Dette gjør det enda tøffere å tette etterslepet.

På toppen av dette kommer gjeldsveksten som en tikkende bombe. Nå har fylket for første gang mer i gjeld enn samla brutto inntekter, og pila peker bratt oppover.

Ett lyspunkt er et mer gunstig rentenivå. I år utgjør rentekuttet over 24 millioner kroner i sparte kostnader. Det store spørsmålet er imidlertid hvor lenge det varer.

Og var ikke dette nok: Ferjefloken ligger fortsatt uløst.


Hareid-Sulesund fra 127 kr til 180 kroner

Inntektene fra ferjebillettene må økes med 120 millioner

Ferjeprisene må økes med tilsammen 120 millioner kroner for at fylkeskommunen skal få budsjettet til å gå sammen. Koronarabatten må bort fra neste år, mener samferdselsdirektør Arild Fuglseth.


Med det bildet som fylkesadministrasjonen presenterte mandag, er det derfor mye som tyder på at årets budsjetthøst ikke blir særlig enklere enn fjorårets drama.

De som drømmer om at korona-prisene på ferjene skal bli varige, vil bli svært skuffet. Fylkesadministrasjonen mener at vedtaket om å øke prisen med to takstsoner og 20 prosent til på toppen av dette må stå fast.

De som drømmer om at statsbudsjettet berger fylket ut av denne knipa, vil bli like skuffet.

Det meste av dette må fylkespolitikerne ordne opp i sjøl. Tøffe prioriteringer må til, og det kan bety nye fakkeltog.


Tøff utfordring for fylkets nye økonomisjef

Geir Fjørtoft er fylket sin nye økonomisjef. Nå må han vise politikerne vegen ut av korona-krise, gallopperende gjeldsøkning, ferjepriser som går til himmels, en rekke tunneler som må gjennom kostbare reparasjoner og et vegvedlikehold med store mangler.