Sunnmørsposten meiner:

«Nokon må også betale for kokken»

Matlukt: Tidlegare eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug (Frp) fekk etablert ordninga som skulle få kjøkkenet og matlukta tilbake på sjukeheimane.   Foto: NTB scanpix

Når kommunane står i valet mellom årsverk til matlaging eller pleie, blir valet enkelt

Leder

Regjeringa ville ha matlukta tilbake på sjukeheimane, men kommunane slit med å få opp dampen. Nesten ingen av dei har vist interesse for å søkje tilskotet staten gir.

Berre fire kommunar har så langt søkt, og Husbanken har delt ut berre kvar fjerde tilskots-krone.

Med dette tempoet kan det ta lang tid å nå målet regjeringa har sett.


Kommuner kan nå søke om penger til kjøkken på sykehjem

Fra 1. oktober kan kommuner søke om penger for å få kjøkken tilbake på sykehjem. Regjeringen vil sette av 400 millioner kroner til dette de neste fire årene.


Tendensen dei siste tiåra er at kommunane har sentralisert produksjonen av mat til sine institusjonar eller sett dette ut på anbod. Målet har vore effektivisere for å spare kostnader.

I dag er mat frå sentrale storkjøken vanleg for svært mange av dei rundt 40.000 som bor på sjukeheimar. Fire av ti norske sjukeheimar har ikkje kjøkken der det blir produsert varmmat. Då er det ikkje berre matlukta i korridorane som kan gå tapt.

Problemet med underernæring i norske eldreinstitusjonar er betydeleg. Ei medverkande årsak til dette kan vere at det er vanskeleg å kunne tilby eit godt, individtilpassa kosthald. Plastpakka mat som skal varmast i dampomnar av helsepersonell som allereie er under hardt arbeidspress, blir heller ikkje alltid like innbydande.


Jensen serverer eldreløfte uten regning

Siv Jensen bød på pølser og eldreløfter under Frp-landsmøtet fredag. Men hva det vil koste å innføre eget kjøkken og kokk ved landets sykehjem, er ennå ukjent.


Med eit kjøkken lokalt på institusjonen kan dette løysast betre.

Tilskotsordninga som vart innført i fjor er ein del av kvalitetsreforma for eldre, «Leve hele livet». Pengane skal brukast til renovering eller etablering av kjøkken ved eksisterande eldreinstitusjonar.

Dåverande eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) la først 12,5 millionar på bordet i revidert budsjett. I statsbudsjettet for 2020 vart dette auka til 100 millionar over fire år. I tillegg til direkte tilskot frå Husbanken, får kommunane også momskompensasjon, slik at dei står att med berre 40 prosent av den samla rekninga.

Likevel er det altså så langt berre delt ut 25 millionar til tre kommunar, ein kommune ventar framleis på svar.

Ei viktig årsak til den labre interessa er truleg at kommunane fryktar auka driftskostnader. Det er ei høgst reell problemstilling. I mange kommunar handlar kvardagen om å få mest mogeleg ut av kvar omsorgskrone.


Eldre vil kjenne matlukta

Bebuarar ved Vatne sjukeheim protesterer høgt mot at kjøkenet kan bli lagt ned. Dei er mellom anna redde for at gleda ved å kjenne matlukta blir borte.


Ein desentralisert kjøkkenmodell krev mellom anna meir personell. Det kostar pengar.

Tanken om å få lukta av kjøttkaker tilbake i korridorane er i utgangspunktet god, men når kommunane står i valet mellom årsverk til matlaging eller pleie, blir valet enkelt.

Skal målet om å få matlukta tilbake i sjukeheimane bli noko anna enn eit slagord i fleirtalet av kommunane, må det ein større del av dei auka driftskostnadane også få finansiering.