Sunnmørsposten mener:

«Kommunal armod kan bli kostbar»

Budsjett: Finansminister Jan Tore Sanner (H) skal snart legge fram statsbudsjettet.  Foto: Terje Bendiksby/NTB

Leder

Kommunenes negative økonomiske utvikling bør bekymre flere enn landets kommunepolitikere og kommunedirektører. Pila på kritiske nøkkeltall peker nå såpass kraftig nedover at noe må skje.

Før eller senere vil den skrantende økonomien føre til at kvaliteten på tjenestene blir svekket. Det bør uroe oss alle.

Når kommunene i tillegg sliter med å ta vare på verdiene de er satt til å forvalte, slik at vedlikeholdsetterslepet vokser, bør det også få finansministeren til å gro dype bekymringsrynker.


KS mener koronakrisen har avslørt at kommunesektoren er underfinansiert

Da koronakrisen kom, hadde landets kommuner altfor lite å gå på, mener KS. Kravlista til neste års statsbudsjett er lang fra sektoren.


Foran morgendagens forslag til statsbudsjett har kommunenes interesseorganisasjon KS lagt fram en fyldig liste med krav. De krever blant annet full dekning av alle koronarelaterte utgifter, samt at kommunale tiltakspakker blir brukt til å få fart på økonomien igjen.

I tillegg peker de på at det er stor usikkerhet knyttet til både skatteinntekter og sparte kostnader på grunn av koronakrisa.

Men det er ikke bare Covid-19 som tynger i kommunenes regnskaper. Problemene startet lenge før den første smitten i Wuhan var påvist i november i fjor. Regnskapene til kommunene har blitt dårligere år for år de siste årene.


Regjeringen setter av 25 milliarder til koronahåndtering i statsbudsjettet

Regjeringen kommer til å sette av omtrent 25 milliarder kroner til å håndtere koronapandemien neste år, melder VG.


På fem år har netto driftsresultat gått fra 3,0 prosent til 1,9 for norske kommuner samlet. Det er nær 20 år siden staten og kommunene ble enige om at driftsmarginen burde ligge på 3,0 prosent.

Det er nødvendig for at kommunene kan være i stand til å bygge egenkapital til egne investeringer og til å bevare verdiene sektoren allerede forvalter. Når driftsresultatet krymper, svekkes denne evnen.

Investeringer må i større grad lånefinansieres, og fristelsen til å utsette vedlikehold øker. At problemet er reelt viser tydelig igjen både på en voksende kommunal gjeldsgrad og et økende vedlikeholdsetterslep på bygg, vann og avløp og vegnettet.


Krisa i maritim sektor:

Dette er Ap-toppane si kravliste til regjeringa

Arbeidarpartiet sine leiande politikarar i Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland har gått saman om ei kravliste på sju punkt om korleis regjeringa bør hjelpe maritim næring gjennom krisa.


Et samla netto driftsresultat på 1,9 prosent for 2019 er i seg sjøl ingen krise. Ifølge Teknisk beregningsutvalg kan kommunene klare seg med mindre.

Det som er den virkelige krisen her er tendensen. At netto driftsresultat for kommunene samlet er svekket med drøyt ett prosentpoeng på fem år, gjorde at de sto svakere rustet til å ta koronasmellen enn med en mer robust økonomi.

Verre er det at snittallet skjuler hvor mange som sto i knestående allerede før koronapandemien traff dem. Det store flertallet av kommuner har driftsresultater langt under det som er anbefalt, og den flokken vokser raskt.

Den trenden må vi snu raskt, helt uavhengig av koronakostnadene, hvis ikke kan det bli dyrt.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder