Flyselskapet Norwegian kunne neppe tenkt seg verre nyheter nå enn at det kan få to nye utfordrere i sitt eget hjemmemarked. Hvor godt nytt det er for norske flypassasjerer, gjenstår å se.

For Norwegian betyr det at det kan bli vanskeligere å få lønnsomhet i det norske markedet når koronakrisa en gang er over. I dag har selskapet de fleste av sine fly på bakken, og taper store penger hver dag.

I tillegg kan det bli verre å få statlig hjelp.

Norwegian slet kraftig før koronapandemien sendte internasjonal luftfart inn i sin alvorligste krise i nyere tid. I tolvte time i vår fikk selskapet på plass en statlig lånegaranti på tre milliarder kroner og kriseløsning med kreditorene og aksjonærene.

Det berget selskapet fra en konkurs som ledelsen sa var bare uker unna.

Turbulensen var imidlertid ikke over. De seneste passasjertallene for Norwegian viser et fall på 90 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I en kapitalintensiv bransje som luftfarten er en slik inntektssvikt mer enn dramatisk, det kan være dødelig.

Vårens krisepakken representerte bare en kortsiktig pustepause.

I høst banket derfor selskapet igjen på regjeringens dør. Informasjonen om innholdet i samtalene med blant annet næringsminister Iselin Nybø (V) er begrenset. Flere andre har imidlertid tatt til orde for at staten må aksjonere for å berge selskapet.

«Norske politikere har et ansvar for å bidra til å redde Norwegian», sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug. Administrerende direktør i Nordic Choice Hotels, Torgeir Silseth, uttalte tidligere i høst at staten bør gå inn på eiersiden i flyselskapet.

Argumentene for at staten skal engasjere seg i Norwegians skjebne er først og fremst at det dreier seg om å berge norske arbeidsplasser og vital infrastruktur som annet næringsliv og befolkningen er avhengig av.

Likevel er det ingen selvfølge at regjeringen må berge Norwegian. Statens ansvar er å sørge for å sikre et godt flytilbud over hele landet, ikke å berge aksjonærenes risikokapital.

Tirsdag varslet ungarske Wizz Air og investor Erik Braathen hver for seg at de vil satse i det norske innenlandsmarkedet.

Dette setter Norwegian i en knipe.

Staten kan ikke gi støtte til Norwegian som blir et konkurransehinder for nykommerne. Nykommernes ruter kan også føre til at argumentet om å berge vital infrastruktur smuldrer.

Problemet er at nykommerne vil gå etter de mest lønnsomme rutene med høy kabinfaktor først, slik også Norwegian gjorde i starten. Destinasjoner med mer marginal lønnsomhet kan ende opp med et mye dårligere flytilbud.

Dette setter regjeringen i en knipe.