Nobels fredspris til Verdens matvareprogram (WFP) er et godt valg av Nobelkomiteen. Den er en markering av viktigheten av internasjonalt samarbeid, og tildelingen går inn i krig-fred-problematikken på en måte som gjør at den er godt forankret i Alfred Nobels intensjoner bak opprettelse av fredsprisen.
Det viser også rekken av positive reaksjoner på tildelingen av årets pris.
Kirkens Nødhjelp: Velfortjent anerkjennelse
I sin begrunnelse for prisen beskriver Nobelkomiteen forholdet mellom krig og sult som en ond sirkel, der sult brukes som et våpen, og der krig og konflikt i neste omgang øker sult og matvaremangel. Begrunnelsen er god og den har dessverre aktualisert seg gjennom den koronakrisen verden nå står i. Viktige varekjeder har brutt sammen med matmangel flere steder i verden som resultat.
Med denne tildelingen setter Nobelkomiteen søkelyset på det arbeidet som utføres av multinasjonale organisasjoner, deriblant de ulike FN-organisasjonene. Det skjer i en tid der nettopp den typen internasjonalt samarbeid er under press. USAs president er blant dem som tydelig har gitt uttrykk for mistillit til denne typen organisasjoner. Donald Trump har meldt USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Parisavtalen som skal kutte verdens klimagassutslipp.
WFP-sjefen: Jeg ble målløs
Ved at Nobelkomiteen i dette politiske klimaet finner tiden inne for å gi en slik anerkjennelse til en FN-organisasjon, sender de også et viktig politisk signal.
Å utrydde sult er FNs andre bærekraftsmål. I 2019 led 135 millioner mennesker av akutt sult. Her kommer WFP inn som verdens største humanitære organisasjon. Deres egen statistikk viser at de årlig har ytt bistand til over 86 millioner mennesker i 83 land. Organisasjonen har i 60 år hjulpet verdens fattige. Det dreier seg ofte om ren nødhjelp, men ofte går arbeidet ut på å styrke matsikkerheten og motstandsdyktigheten i samfunn som er hardt rammet av fattigdom og konflikt.
Verdens matvareprogram får Nobels fredspris
Så har flere av FNs organisasjoner blitt kritisert for både å være byråkratiske, tungrodde og med mange godt betalte sjefer på toppen. At det er behov for reformer i FN-systemet er det ingen tvil om. Men behovet for reformer må ikke kobles til en oppfatning om at denne typen organisasjoner ikke spiller en viktig rolle som konfliktdempere i en stadig mer urolig verden.
For vi trenger mer forpliktende internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Derfor er dette både en riktig og viktig fredspris.