Vi kan ikke tillate oss å la korona-trøttheten sige inn over oss og la være å følge råd og restriksjoner som skal hindre ny smitteoppblomstring. Det vil koste oss dyrt.

Verst er det sjølsagt konsekvensene for liv og helse.

Flere vil da bli alvorlig sjuke og flere vil komme til å dø. Nye restriksjoner vil også føre til at eldre og andre som bor på institusjoner, igjen må lide under isolasjon og ensomhet uten besøk fra sine nære.

Utsiktene til at vi kan havne i en slik situasjon burde være nok til at vi skulle skjerpe oss. Likevel ser vi flere smitteutbrudd i det siste som skyldes at vi lar være å følge råd og regler. Det handler ikke bare om «cavakvelder» i tettpakka barer eller hurtigruter og pensjonistbusser på smittevern-villspor.

Under onsdagens pressekonferanse kunne helsedirektør Bjørn Guldvog opplyse at mesteparten av importsmitten til Norge de siste månedene skyldes at folk med viten og vilje dropper karantenen etter reiser i «røde land». Justisminister Monica Mæland (H) sier at anmeldelser og straffeforfølgelser må vurderes.

Det bør være siste utveg.

Reglene er klare og lettfattelige. Det burde være lett å overholde dem. Som alltid er dette i hovedsak den enkeltes ansvar, både når det gjelder karanteneplikt og andre tilfeller der vi står i særlig risiko for å spre smitte. I tillegg bør også arbeidsgivere etablere klare regler og rutiner for medarbeidere hindre smittespredning på arbeidsplassen eller på arbeidsreiser.

I Europa ser vi nå at land etter land innfører nye og omfattende smitteverntiltak som følge av kraftig økning i smittetallene.

I Belgia stenges alle barer og restauranter i fire uker. Tsjekkia vurderer full nasjonal lockdown, Irland innfører sitt høyeste nivå av koronarestriksjoner fra nå og i seks uker og Italia strammer tøylene for uteliv, festivaler og sport for å unngå ny nedstenging.

Norge er ikke der ennå, men om vi ikke klarer å få kontroll nå, kan vi få noe som ligner en reprise på korona-våren 2020.

Det vil også ha alvorlige økonomiske følger. Oppturen de siste månedene kan bli snudd til ny økonomisk nedtur. Noen av disse kostnadene får vi se over offentlige budsjetter i form av krisepakker, tapte inntekter og økte offentlige utgifter.

Andre vil vi se igjen på bedriftenes bunnlinjer, konkurstallene og arbeidsledigheten.

Vi har ennå ikke sett fasiten, men vi kan fortsatt påvirke utfallet.