Med et distriktspolitisk manifest på 60 punkter prøver Arbeiderpartiet stoppe strømmen av velgere som går til Senterpartiet. Partiet har skjønt at ingen kan gå til valg neste år uten en tydelig distriktspolitikk. Det har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sørget for.

Statsminister Erna Solberg tok grep allerede i januar i år da hun utnevnte Linda Hofstad Helleland som regjeringens distriktsminister. Nå kommer Ap etter med sitt nye distriktspolitiske program.

Spørsmålet er om det hjelper på Aps kraftig tilbakegang i store deler av Distrikts-Norge. Partiet har rast i oppslutning i hele Nord-Norge og Trøndelag. På den siste målingen vi hadde for Møre og Romsdal var partiet inne med kun en representant på Stortinget. Fra Møre-kysten til Kirkenes går velgere i flokk og følge fra Ap til Senterpartiet.

Det er denne velgerflukten partiet nå forsøker stoppe. Historisk har Ap hatt en sterk troverdighet i distriktspolitikken. By og land hand i hand var ett av de viktigste slagordene for partiet 1960 -70 og 80-tallet. Mens sentraliseringen bare ble sterkere, og stadig større andel av velgerne bodde i eller rundt byene, bleknet også slagordet.

Men by-land dimensjonen forsvant ikke. Kommunereformen, politireformen og nedleggelser av skattekontor førte til at Trygve Slagsvold Vedum blåste nytt liv i denne konflikten, og har maktet gjøre det til en skillelinje i norsk politikk alle partiene må forholde seg til.

Det er i lys av dette vi må se det distriktspolitiske programmet Ap skal vedta på sitt landsmøte til våren. Flere av forslagene ligger helt opp til det Senterpartiet lenge har argumentert for. Det være seg muligheter for å oppløse kommuner som er slått sammen mot sin vilje, kommunal skatteinnkreving og lokale tjenestesentre hvor du kan få ordnet ting som pass og førerkort.

Distriktspolitikk har en tendens til å bli en diskusjon mellom Oslo på den ene siden og de minste bygdene og de mest fraflyttingstrua kommunene på den andre. Vi skulle ønske oss at debatten i større grad ble rettet mot hvordan en skal styrke regionalt viktige byer og tettsteder.

Ålesund, Ulsteinvik, Volda og Ørsta, for å bruke eksempler fra vårt eget område, er høyst livskraftige sentra. Å bygge sammen arbeidsmarked og utvikle denne typen regionsentra er viktig for nettopp å opprettholde en livskraftig bosetting over hele landet.

Det dreier seg om gode løsninger innen kollektivtrafikken, et godt ferjetilbud til en akseptabel pris og en stat som bidrar med kompetansearbeidsplasser. Det trenger ikke være vanskeligere enn det dersom den politiske viljen er til stede.