Mener vi alvor med visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken, kan vi ikke slurve med noen del av trafikksikkerhetsarbeidet. Vi trenger nok ressurser og kvalitet i alle ledd og alle tiltak.

Riksrevisjonens dom over Statens vegvesens arbeid med sikringstiltak langs vegene er derfor nedslående.

I den årlige forvaltningsrapporten blir det pekt på store svakheter i etterlevelsen av krav når det gjelder sikringstiltak langs vegnettet. Etaten mangler både oversikt over tilstanden og klare rutiner for å følge opp avvik.

NRK har i det siste satt søkelys på sammenhengen mellom dødsulykker og feil med autovern. En gjennomgang av ulykkesrapporter i årene 2005–2019 viser at slike feil har vært en medvirkende årsak til at 76 mennesker har mistet livet.

Både Statens vegvesen og entreprenører i vegsikring bekrefter at både mangler kompetansekrav og rutiner for oppfølging er for dårlig. Nå setter Riksrevisjonen fingeren på det samme i sin årlige forvaltningsrevisjon.

Dommen er klar: Statens vegvesen har ikke god nok over tilstanden og sikkerhetsnivået på installasjoner langs riksvegnettet. Inspeksjoner skal avdekke feil, mangler og skader på sikkerhetsutstyret langs vegene.

Slike inspeksjoner blir gjennomført, men oppfølgingen er for svak. Det mangler retningslinjer for hvordan inspeksjonene skal gjennomføres, avvikene blir ikke systematisk rapportert og resultatene blir for dårlig fulgt opp.

Også Vegtilsynet slo i fjor fast at det gjenstår mye for å sette godkjent-stempel på rutiner og styringssystemer for å ivareta sikkerheten på riksvegnettet. Også her var mangler ved autovern ett av ankepunktene.

Tilsynet pekte blant annet på at det var omfattende mangler på bolter i rekkverkene, og krevde at feilene ble rettet. Statens vegvesen rapporterte tilbake at det ble gjort. Stikkprøver viste at det var en halv sannhet. Tilsynet måtte da true med dagbøter.

Ressursmangel er sjølsagt medvirkende. Vedlikeholdsetterslepet på både riks- og fylkesveger er fortsatt formidabelt. Men mangel på penger er ikke alt. Vel så mye handler dette om manglende systemer for oppfølging og vedlikehold.

Dette fører til at mangler ikke blir avdekket og rettet opp i tide. Dette er en kvalitetssvikt som gjør at materielle verdier går tapt ved manglende vedlikehold. Aller verst er det likevel når dette medvirker til at liv går tapt og at skadene på trafikkofre blir mer alvorlige.

Statens vegvesen må prioritere å få rutinene på plass.