Sunnmørsposten mener:

«Klam skatteklemme for Arbeiderpartiet»

Jevnt fall: Partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik valgnatta 2019. På de tre siste valgene har partiet falt fra 33 til 24,8 prosent og ligger nå såvidt over 21 prosent på målingene.  Foto: Fredrik Hagen/ NTB

Leder

Jens Stoltenberg skjønte det. 15 år etter har det også gått opp for Jonas Gahr Støre: Det er ikke lett for Arbeiderpartiet å vinne valg på å love høyere skatter. Derfor vil han nå at partiet skal love å fryse dagens skattenivå for folk flest.

Det er imidlertid ikke alle enige i.

AUF-leder Astrid Hoem lover kamp om skattepolitikken på landsmøtet til våren. Hun sier til NRK at Ap må gå til valg neste år på et høyere samla skattetrykk. Hun har støtte fra både den mulige regjeringspartneren SV, og Rødt.


Hadia Tajiks avgiftsløfte: Alle økninger skal nulles ut

Arbeiderpartiet lover å kompensere med skattelette for vanlige folk hvis avgiftsnivået i Norge økes i neste stortingsperiode.


Offentlige velferdsgoder er ikke gratis. I all hovedsak betaler vi for disse over skatteseddelen eller i form av avgifter på varer og tjenester. Oljepengene er bare som lommerusk å regne i denne sammenhengen.

En debatt om skattepolitikken, både om totalt skattetrykk og fordelingspolitikk, hører derfor helt naturlig hjemme i en valgkamp. Problemet er bare at løfter om mer skatt er en dårlig sak å vinne valg på.


Støre lover lavere skatt for folk uten høy inntekt

Arbeiderpartiet lover at inntektsskatten skal ned for folk med lav og middels inntekt. Men folk med høy inntekt og høy formue må belage seg på å betale mer.


Arbeiderpartiets forsøk på å selge inn skatteskjerpelser på 15 milliarder som en gladsak i valgkampen i 2017, endte som kjent med et mageplask. Den tabben ønsker partiledelsen å unngå å gjenta, og vil gå til valg på å love å ikke øke det samla skattetrykket.

Oppskrifta er velkjent.

Klok av skade fra valgkampen i 2001 gikk Jens Stoltenberg i 2005 til valg på løfte om et uendret skattenivå. Ikke alle i partiet jublet over det. Dette betydde nemlig en videreføring av skattelettelsene som Bondevik II hadde gjennomført.

Men slik fikk han i alle fall plassert skatten på sidelinja i valgkampen, og vant valget. Strategien holdt han fast på også i 2009.


Klart SV-krav om økt skatt på arv, formue og utbytte

Bare gjennom økt skatt på formue, arv, utbytte og eiendom og redusert skatt på arbeid kan Norge nå målet om små forskjeller og velferd for alle, mener SV.


Sjølsagt var ikke dette den eneste grunnen til de to valgseirene. Likevel var det en klar fordel å få parkert krangelen om skatteregninga til fordel for hva som skulle stå på menyen. Målt opp mot verdien av å vinne valg var det en grei mellomrett å svelge en borgerlig skattekamel til 12 milliarder.

Det er dette Støre nå ønsker å kopiere. Samtidig er han klar på at det ikke betyr at skatt som fordelingspolitisk verktøy legges på hylla. De som har mest må betale mer i inntektsskatt, samt at formuesskatten skal økes med sju milliarder.


Raudt vil auke skattane med 30 milliardar kroner

Raudt vil auke både skattane og oljepengebruken for å finansiere auka utgifter på i alt 44 milliardar kroner i det alternative statsbudsjettet sitt.


Folk flest vil få noen få kroner mer å rutte med.

Summen av dette blir uansett at Støre må svelge det meste av Erna Solbergs skattelettelser for å få dette til, skattelettelser som Arbeiderpartiet har kjempet imot i snart åtte år.

I dette bildet er det langt lettere å se en prinsipiell holdning hos AUF enn moderpartiet.

Partiet sitter imidlertid i en så klam skatteklemme at partiledelsen heller firer på prinsippene enn å ta juling i nok et valg.


Sanner mistenker Ap for å skjule skatteregningen

Arbeiderpartiet kommer i sitt partiprogram enten med tomme løfter eller en skjult skatteregning, mener Høyre-nestleder Jan Tore Sanner.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder