Senterpartiet brukte onsdagens spørretime i Stortinget til et lite stormangrep på regjeringens domstolsreform. Særlig mye nytt kom det ikke ut av det. Saken skal opp til behandling i Stortinget sammen med statsbudsjettet, og det er etter alt å dømme flertall for reformen slik den nå foreligger.

Bakgrunnen for diskusjonen er Domstolskommisjonen to omfangsrike rapporter om behovet for reformer av domstolene. Kommisjonen viser til at vi har for mange tingretter, noe som svekker kvaliteten i arbeidet i domstolene og som i siste instans kan gå ut over den enkeltes rettssikkerhet.

Kommisjonenes beskrivelse av utfordringen med dagens domstolstruktur har i liten grad preget den politiske debatten. Det som kanskje ikke overraskende har stått i sentrum er forslaget om å gå fra 69 til 30 tingretter. Politisk sett var det en skivebom fra kommisjonen. Det skjønte også regjeringspartiene raskt. En så omfattende sentralisering av domstolene var verken mulig eller ønskelig.

Det kompromisset som nå ligger på bordet er et langt bedre forslag. Det innebærer at en sentraliserer domstolenes ledelse, dommere og administrasjon, mens en opprettholder dagens tingretter som retts-steder. Altså plasser der en avholder rettssaker.

Det betyr i praksis en reiseveg som i dag for tiltalte, vitner og pårørende, mens tingrettsdommerne er de som må reise ut for å gjennomføre sakene.

Det gjør en med å lage et skille mellom det som nå kalles rettskretser og domstoler, der en rettskrets kan ha flere domstoler. Modellen er ifølge justisminister Monica Mæland hentet fra Sogn og Fjordane, der en i 2017 slo sammen Sogn tingrett og Fjordane tingrett til Sogn og Fjordane tingrett, men opprettholdt domstolene i Sogndal og Førde som rettssteder.

I Møre og Romsdal vil vi få Sunnmøre rettskrets, men en opprettholder domstolene i Volda og Ålesund som steder hvor rettssakene skal gjennomføres. En opprettholder altså tallet på steder hvor rettssaker skal gjennomføres, men reduserer antallet sorenskrivere.

Slik forslaget nå foreligger mener vi det er et godt kompromiss og en helt nødvendig modernisering av tingrettene.