I dag er det 78 år siden troppetransportskipet «Donau» la fra kai fra Oslo med 532 jøder om bord, og satte kurs for nazistenes utryddingsleir i Auschwitz. Bare ni av dem kom tilbake.

Dette var den største enkeltstående deportasjonen av i alt 772 norske jøder.

Ingen av de 34 som overlevde dette er lenger i live. Nå det opp til oss alle i fellesskap å holde minnet om nazismens grusomheter levende, både for å hedre ofrene og for å hindre gjentakelse.

Blant de mange minnesmerkene over denne tragedien er de såkalte snublesteinene som er lagt ned på steder der ofre bodde eller arbeidet. Mer enn 75.000 slike steiner utgjør i dag verdens største desentraliserte minnested.

I Norge er 670 norske holocaust-ofre minnet på denne måten. Av disse snublesteinene finner vi 28 i Møre og Romsdal — fire i Ålesund, 18 i Kristiansund, en i Volda, en på Sunndalsøra og fire på Skåla i Romsdal.

I dag klokka 14.55, på samme klokkeslett og dato som «Donau» la ut fra kaia på Vippetangen, markeres minnet over de norske holocaust-ofrene flere steder i landet. Noen tenner lys, andre pusser messingplatene blanke. Nasjonalt leses navnene på alle de deporterte høyt.

Markeringen er like stillferdig som den er sterk. Hvert eneste navn representerer ufattelig tragiske enkeltskjebner. Samlet er dette en anskueliggjøring av det mørkeste kapittelet i menneskets moderne historie.

Antisemittismen er fremdeles ubehagelig sterkt tilstede i Europa, og den er igjen på frammarsj. Hets, trusler, vandalisme på jødiske gravplasser, terroranslag og angrep mot synagoger og religiøse symboler skjer også i dag.

Holocaust-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge» fra 2017 forteller at negative holdninger til jøder er fortsatt er utbredt i en urovekkende stor del av befolkningen. «Jøde» er et vanlig skjellsord blant mange unge.

Vi er alle skyldige i å kjempe imot slike holdninger, både antisemittisme og all annen fiendtlighet eller diskriminering av minoriteter og enkeltmennesker på grunnlag av religion, etnisitet, legning eller annet. Vi må hindre framtidige overgrep, vold og hets og gi alle mennesker frihet til å leve sine liv fri fra undertrykkende fordommer.

Derfor kan vi ikke tillate oss å glemme dette mørke kapittelet i vår historie.

Derfor er en stillferdig markering ved snublesteinene i dag viktig.