Sunnmørsposten mener:

En stille, sterk og nødvendig markering

Minnesmerke: I Rasmus Rønnebergs gate i Ålesund ligger snublesteiner til minne om familien Steinfeld som ble tatt til fange og deportert i 1942 og 1943. De ble alle drept i Auschwitz i 1943.  Foto: Ticiane Oliveira

Leder

I dag er det 78 år siden troppetransportskipet «Donau» la fra kai fra Oslo med 532 jøder om bord, og satte kurs for nazistenes utryddingsleir i Auschwitz. Bare ni av dem kom tilbake.

Dette var den største enkeltstående deportasjonen av i alt 772 norske jøder.

Ingen av de 34 som overlevde dette er lenger i live. Nå det opp til oss alle i fellesskap å holde minnet om nazismens grusomheter levende, både for å hedre ofrene og for å hindre gjentakelse.


Verdensledere samlet seg for å markere holocaust

Verdensledere samlet seg torsdag i Jerusalem for å markere holocaust og at det er 75 år siden Auschwitz-Birkenau ble frigjort. Fra Norge deltok kronprinsen.


Blant de mange minnesmerkene over denne tragedien er de såkalte snublesteinene som er lagt ned på steder der ofre bodde eller arbeidet. Mer enn 75.000 slike steiner utgjør i dag verdens største desentraliserte minnested.

I Norge er 670 norske holocaust-ofre minnet på denne måten. Av disse snublesteinene finner vi 28 i Møre og Romsdal — fire i Ålesund, 18 i Kristiansund, en i Volda, en på Sunndalsøra og fire på Skåla i Romsdal.

I dag klokka 14.55, på samme klokkeslett og dato som «Donau» la ut fra kaia på Vippetangen, markeres minnet over de norske holocaust-ofrene flere steder i landet. Noen tenner lys, andre pusser messingplatene blanke. Nasjonalt leses navnene på alle de deporterte høyt.


Minnast deportert student med stein

Utanfor tidlegare Volda handelsgymnas kjem snart ein minnestein for den jødiske studenten Abraham Bernhard Mahler som vart deportert hausten 1942.


Markeringen er like stillferdig som den er sterk. Hvert eneste navn representerer ufattelig tragiske enkeltskjebner. Samlet er dette en anskueliggjøring av det mørkeste kapittelet i menneskets moderne historie.

Antisemittismen er fremdeles ubehagelig sterkt tilstede i Europa, og den er igjen på frammarsj. Hets, trusler, vandalisme på jødiske gravplasser, terroranslag og angrep mot synagoger og religiøse symboler skjer også i dag.

Holocaust-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge» fra 2017 forteller at negative holdninger til jøder er fortsatt er utbredt i en urovekkende stor del av befolkningen. «Jøde» er et vanlig skjellsord blant mange unge.


Familien som ikke må glemmes

Historien om Reidun, Morten, Lea og Israel Steinfeld lever videre. Nå er det studenter i Tsjekkia, Østerrike og Slovakia som skal bli kjent med familien fra Ålesund.


Vi er alle skyldige i å kjempe imot slike holdninger, både antisemittisme og all annen fiendtlighet eller diskriminering av minoriteter og enkeltmennesker på grunnlag av religion, etnisitet, legning eller annet. Vi må hindre framtidige overgrep, vold og hets og gi alle mennesker frihet til å leve sine liv fri fra undertrykkende fordommer.

Derfor kan vi ikke tillate oss å glemme dette mørke kapittelet i vår historie.

Derfor er en stillferdig markering ved snublesteinene i dag viktig.


To millioner ekstra til tiltak mot jødehat i Norge

Regjeringen setter av to millioner kroner ekstra til tiltak mot antisemittisme i Norge i det endelige budsjettet for neste år.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder