Norge kan ikke ta imot alle flyktninger i verden. Derfor må vi prioritere. Det gjør vi også i dag, men ikke på grunnlag av hvilken hudfarge eller religion de har.

Vi prioriterer ut fra behov for beskyttelse.

Det kommer vi også til å gjøre i framtida, samme hva som står i budsjettavtalen mellom Frp og regjeringspartiene. Formuleringen om at forfulgte kristne skal prioriteres vil i praksis få minimal betydning.

Ett av de vanskeligste temaene i årets budsjettforhandlinger var flyktningpolitikken. Frp har gått sterkt ut mot forslaget om å ta imot 3.500 kvoteflyktninger.

Partiets nestleder, Sylvi Listhaug, sa før forhandlingene at det var helt uaktuelt å ta imot så mange. Likevel måtte hun svelge nettopp dette i bytte mot andre, betydelige seire på blant annet samferdsel og avgiftskutt.

Hun har imidlertid sikret litt sukker på den pillen i form med formuleringen om at «også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres». Dette satte straks på nytt fyr i asyldebatten.

Kritikken har haglet fra både opposisjonen, humanitære organisasjoner og juridisk ekspertise. Biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit, sa til VG at dette er i konflikt med det kristne menneskesynet. Jussprofessor Mads T. Andenæs la til at det bryter med internasjonale konvensjoner.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk det travelt med å forklare at dette ikke betyr at andre skal prioriteres ned. Ifølge ham skal forfulgte fra Midtøsten prioriteres, uansett om de er kristne, muslimer, tilhører andre religiøse eller etniske minoriteter eller blir forfulgt på grunn av sin legning.

Kort sagt: Det blir som før.

Den eneste forskjellen er at norske politikere kan lene seg på at kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger også skal prioriteres, uten at de tidligere har blitt stått bak noen andre i prioriteringa.

Ord og symboler er viktige i politikk, og det er også derfor denne formuleringen har funnet vegen inn i budsjettforliket.

Det er blant annet denne som gjør at Sylvi Listhaug i går kunne stå i Stortingets finansdebatt og si at hun har tvunget Venstre og KrF i kne i innvandringspolitikken. Samtidig kan hun feire nettopp mottak av «kristne» kvoteflyktninger som en Frp-seier.

I virkeligheten er ikke dette noe annet enn ord. Ord som kan forsvare at Frp måtte stille seg bak å ta imot 3.500 kvoteflyktninger i 2021. På den annen side vil dette nok også høste anerkjennelse langt inn i gruppen av KrFs konservative kjernevelgere som allerede lener seg mot Frp.

Det kan jo også være en slags Frp-bonus.