I løpet av neste år vil vi se det meste av koronakrisa bak oss. Det er imidlertid de kommende ti åra som avgjør hvordan vi kommer gjennom den store krisa i vår tid, klimakrisa.

For nå skjerpes klimakravene for alvor.

EU øker sine klimakutt-ambisjoner og vil samtidig premiere grønne investeringer. Dette betyr en stor omstilling av økonomien som vil alle må forholde seg til og de fleste vil merke konsekvensene av.

Natt til fredag, ett døgn før femårsdagen for Paris-avtalen, ble stats- og regjeringssjefene i EU enige om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Det er en betydelig skjerpelse fra dagens 40 prosent.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, kunne etter dette med en viss rett fortelle FNs klimamøte i helga at EU fortsatt er førende i kampen mot klimaendringene. Det gjenstår imidlertid å konkretisere de endelige tiltakene og finansieringen av dem.

Retningslinjene for dette vil EU-landene komme tilbake til neste år.

Allerede nå ser vi imidlertid konturene av en ny økonomisk virkelighet.

EU er i ferd med å definere nye finansregler som gir godkjentstempel for bærekraftige aktiviteter. Bedrifter må da dokumentere bærekraft for å komme først i køa i jakt på kapital, kreditt, forskningsmidler og EU-støtte.

Allerede fra mars neste år bli aksjefond pålagt kategorisering ut fra bæredyktighet. Investeringer som får grønn godkjenning vil etterhvert få langt bedre vilkår enn prosjekter som ikke regnes som bærekraftige.

I dette arbeidet er det så langt sådd tvil om vannkraft vil få godkjent-stempel. Heller ikke elektrifisering av oljeplattformer ser ut til å bli godtatt som klimatiltak, til tross for at dette er ett av de viktigste tiltakene for at Norge skal nå sine klimamål.

Årsaken er at dette er investeringer i utvinning av fossil energi.

For oljelandet Norge kan et slikt system få vidtrekkende konsekvenser. En stor del av norsk næringsliv står med minst en fot i oljeindustrien. Noen er underleverandører til oljeindustrien, noen har underleverandører med et stort klimaavtrykk.

I det øyeblikk dette begynner å koste bedriftene i form av høyere kapitalkostnader eller at de blir valgt bort som underleverandører til andre, vil tempoet i den grønne omstillingen akselerere kraftig. Da handler det ikke om man tror på klimatrusselen eller ikke, men om en trussel mot bunnlinja i regnskapet.

Bedrifter som ikke tar grep i tide, risikerer å bli blant taperne det neste tiåret.

Det samme gjelder oljenasjonen Norge.