Sunnmørsposten mener

Rastragedien på Gjerdrum berører oss alle

Tragedie: Rastragedien på Gjerdrum gjør voldsomt inntrykk. Det er det verste kvikkleireskredet i moderne tid og en voldsom naturkatastrofe vi står overfor.  Foto: Ole Berg-Rusten

Leder

Rastragedien på Gjerdrum gjør voldsomt inntrykk. Når dette skrives, er fortsatt ti mennesker savnet. 900 personer er evakuert fra hjemmene sine, og mange har mistet alt de eide. Det er det verste kvikkleireskredet i moderne tid og en voldsom naturkatastrofe vi står overfor.


Fortsatt ustabil situasjon i skredgropen i Gjerdrum, som må overvåkes nøye

Norges vassdrags- og energidirektorat vil gjennomføre laboratorieundersøkelser for å vurdere evakueringsområdet i Gjerdrum. Det er fortsatt fare for skred.


Skredekspertene må, når redningsfasen er over, finne svarene på hvordan dette kunne skje. Anslagsvis 40.000 personer her i landet bor på områder med kvikkleire. Østlandet og Trøndelag er de to områdene i landet med den største forekomsten, men også i vårt område er det kartlagt flere steder med denne typen leire. Dette gjør at det er mange som venter på svar på hva som utløste dette voldsomme raset.

Katastrofen på Gjerdrum er en sterk påminnelse både til Stortinget, fagetatene NVE og NGI (Norges geotekniske institutt) og kommunene – om viktigheten av et godt faglig dokumentert regelverk om hvor det er trygt å bygge. Det påligger kommunene et stort ansvar for å foreta de riktige risikovurderingene når de i sine arealplaner legger ut nye områder til boligformål.

Geologene peker på at det i utgangspunktet ikke er farlig å bo i kvikkleireområder så lenge leira ligger i ro. Gravearbeider og erosjon utgjør imidlertid en risiko. Det siste er urovekkende, all den tid vi vet at klimaendringene i årene framover vil gi oss et mildere og våtere klima.


Evakuert Gjerdrum-politiker sier kommunen må tenke nytt om tunge bygg

Den mangeårige lokalpolitikeren i Gjerdrum, Ove Silkoset (H), er evakuert etter skredet. Han mener kommunen må revurdere byggestrategien etter katastrofen.


Økt rasfare er noe vi i framtiden må forholde oss til og planlegge for. Dette er en av de store utfordringene vi står overfor som følge av klimaendringene. Klimaforskerne har lenge pekt på at økte nedbørsmengder og mer styrtregn vil øke faren for jordskred.

Skredene vil også komme på steder hvor det tidligere ikke har vært skredfare. Dette må tas på det største alvor, og det vil kreve betydelige investeringer i årene som kommer for å sikre oss mot denne skredfaren.


NVE: Bekymrede beboere i Gjerdrum trenger ikke frykte nye skred

Beboere i Gjerdrum som er bekymret for at det skal gå nye skred, trenger ikke være redde, mener NVE.


I vårt område er vi godt kjent med hva rasfare innebærer. Rett nok fra andre typer skred en dette, men faren for hus og hjem, og den utryggheten skredfare innebærer, er noe mange kjenner på. Mens folk på Vestlandet og i Nord-Norge frykter skred fra bratte fjellsider, opplever folk på flate Romerike at grunnen under husene forsvinner uten å ha fått noen som helst forvarsel. Det er skremmende.

For hjemmet du bor i skal være et trygt sted. Det betyr at grunnen det står på må være trygg. Det samme må fjellsida bak huset og vegene folk bruker til og fra skole og jobb. Det er en grunnleggende sikkerhet alle har krav på å ha.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder