Utbruddet av den svært smittsomme britiske varianten av koronaviruset i Nordre Follo er en vekker. Risikoen for at smitten skal komme ut av kontroll, har ført til drastiske tiltak i 25 kommuner på Østlandet.

Vi vet ennå ikke hvordan dette vil utvikle seg, men det viser tydelig hvor usikker situasjonen er.

Fortsatt må vi være forberedt på at inngripende tiltak kan bli innført på kort varsel, og vi må være flinkere på føre var-tiltakene.

Statsminister Erna Solberg uttalte søndag at «worst case» er at vi har de verste rundene foran oss. Det er ikke det mest sannsynlige, men vi må planlegge for at det kan skje og arbeide for å unngå at det inntreffer.

Dette gjelder for myndighetene, og det gjelder oss alle.

Det er i dette perspektivet regjeringen utreder portforbud. Ingen ting tyder i dag på at vi får bruk for et så inngripende tiltak, men det kan i en ekstremsituasjon være nødvendig å ha det i verktøykassa.

Viktigere er likevel den felles innsatsen fra myndigheter og folk flest hver dag gjør for å forebygge smittespredning. Foruten generelle tiltak på hygiene og sosial distansering inkluderer dette også ulike restriksjoner.

I de siste månedene og ukene før alarmen gikk i forrige uke, har debatten om nødvendigheten av ulike tiltak blitt stadig sterkere. Årsakene til dette kan være alt fra tretthet av en situasjon som har vart lenge til at vaksineringen er i gang.

En åpen debatt om dette er viktig og nødvendig, men vi må vokte oss for å la det gå ut over motivasjonen og innsatsen i kampen mot pandemien.

De siste meldingene fra Nordre Follo kommune tyder på at de nå har begynt å få kontroll på spredningen av det muterte viruset gjennom intensivert testing, isolering, smittesporing og karantene.

Smitteutviklingen i regionen tyder heller ikke på at en tsunami er i vente i området som nå er nedstengt.

Håpet er derfor at dette er en situasjon som kan få sin avklaring innen kort tid. Vi må imidlertid være forberedt på at lignende tilfeller kan dukke opp igjen, både som nå, i landets mest folkerike region, og andre steder i landet.

Dette må vi ta høyde for. Det samme gjelder forsinkelser i vaksineproduksjonen, slik AstraZeneca og Pfizer-BioNTech har varslet. Et dropp i AstraZenecas første leveranser til EU fra 80 millioner til 30 millioner doser får konsekvenser også for Norge.

Vi bør ikke gå rundt og tro at det verste skal skje, men vi må tro nok på det til at vi gjør det vi kan for å unngå det.