Styret i Helse Midt-Norge flytter 200 millioner fra St. Olavs hospital til de andre foretakene i regionen. Det er en viktig seier for Helse Møre og Romsdal.
Nesten hvert år siden sist finansieringen ble endret, har sjukehusene i fylket levd med underskudd og hatt sparekniven tett mot strupen.
Nå kan de puste litt friere.
Enstemmig: 177 mill. mer til Helse Møre og Romsdal
Konkret betyr omfordelingen at Helse Møre og Romsdal får 177 millioner mer å rutte med årlig fra 2024. Utvidelsen av rammen starter allerede fra neste år.
Det er en styrke for vedtaket at et enstemmig styre samlet seg bak vedtaket. Dette bør bidra til å skape ro og gi administrasjonen drahjelp i gjennomføringen.
Klar tale til Helse Midt-styret: Ålesund sjukehus er en 50 år gammel bygning som det må gjøres alvorlige ting med
Det er nødvendig. Kampen om disse millionene har vært knallhard like inn til målstreken.
Både St. Olavs hospital og sentrale politikere i Trondheim har protestert heftig. St. Olavs hospital har hevdet at de ikke har en krone å avse. De har svart med å true med å kutte i tilbud for hele regionen.
Så seint som torsdag formiddag gikk fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) på barrikadene og krevde at styret måtte utsette saken.
«Hva vil Helse Midt med Helse Møre og Romsdal?»
Slik sett er det smått imponerende at det politiske presset ikke slo sprekker i styret.
For sjøl om det ligger tunge faglige vurderinger og utredninger til grunn for endringen i finansieringsmodellen, så handler det ikke om rein matematikk. Det vedgår også mannen bak modellen, professor Jon Magnussen.
Her dreier det seg også om en god porsjon skjønn. Ikke alt lar seg dokumentere, og det er også nødvendig å vekte mellom faktiske og modellerte kostnader.
Ville gi mer til St. Olavs hospital
Men det tall- og erfaringsgrunnlaget styret hadde på bordet nå, er det beste som finnes – og langt bedre enn det som lå til grunn i 2012. Bare framtidig erfaring og evalueringer kan gi et bedre grunnlag.
Ingen ønsker å vingeklippe St. Olavs hospital. Hele regionen er avhengig av et godt regionsjukehus. Og det er forståelig at det smerter å kutte, sjøl om vi snakker om et totalbudsjett på 11 milliarder.
Motsatt er det også klart at langvarig seigpining, slik Helse Møre og Romsdal har opplevd, smerter minst like mye som kutt. 177 millioner er også en hjelp, sjøl om det er marginalt i et totalbudsjett på seks milliarder.
Kampen om helsemillioner er alltid hard og intens. Det skal den være fordi et godt sjukehustilbud betyr mye for befolkningen. Og man kan altså fortsatt diskutere om fordelingen er rettferdig og korrekt.
Men ett sted må man sette strek. Den streken er nå satt.