Sunnmørsposten mener:

«Sårbarheten foruroligende høy i matindustrien»

Sårbare: Mer enn annenhver fast ansatt i norsk fiskeindustri har utenlandsk bakgrunn. Vi har blitt stadig mer avhengige av arbeidsinnvandring - og mer sårbare.  Foto: Staale Wattø (Illustrasjonsbilde)

Leder

Norsk matindustri har gjort seg helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det viser en ny rapport som tirsdag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet.

I fiskeindustrien har andelen fast ansatte med utenlandsk bakgrunn gått fra 12 til over 50 prosent fra 2003 og fram til 2018. Tallene for innleid arbeidskraft øker også.

I kjøttindustrien er tendensen er den samme. Hos noen bedrifter der utgjør andelen utenlandske arbeidstakere rundt halvparten av arbeidsstokken.


Regjeringen vil lette tilgangen på sesongarbeidere

Problemer med å få tak i utenlandsk arbeidskraft gjør at regjeringen forenkler kombinasjonen av dagpenger og sesongarbeid i fiskeindustrien og landbruket.


Norge er avhengig av arbeidsinnvandring. Om det var noen som ikke visste det fra før, så bør problemene som har oppstått under koronapandemien ha gjort det tydelig for alle.

Stengte grenser og sesongarbeidskraft som uteblir, har skapt store problemer for deler av en arbeidsintensiv fiskeindustri.


Bøndene bekymrer seg over mindre utenlandsk arbeidskraft

Den begrensede tilgangen på utenlandsk arbeidskraft er noe av det norske bønder sliter aller mest med under koronapandemien.


Noen av arbeidsinnvandrerne til Norge er nettopp slik innleid arbeidskraft, arbeidere som er i landet for kortere perioder eller sesonger.

Andre er mer permanent tilknyttet det norske arbeidsmarkedet, noen fortsatt med familie og bosted i hjemlandet, andre med fast bosted i Norge.

Verftsindustrien og bygg- og anleggsbransjen er det to bransjene som vi tradisjonelt forbinder med stor bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Rapporten viser at vi også har økende avhengighet innen landbruks- og sjømatsnæringene og deler av serverings- og reiselivsbransjen.


Leserinnlegg

«Yrkesfag er en trygg karrierevei!»

Behovet for faglært arbeidskraft vil øke i årene fremover. Dette vil bety økt behov for både lærlinger, fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører.


Det gjør oss sårbare. Denne sårbarheten handler om noe mer enn dramaet som oppstår når grensene stenger under en pandemi.

Det skjer noe med bransjer som er dominert av arbeidskraft med en løs tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. Innleie kan løse kortsiktige utfordringer, men er en dårlig permanent løsning på underskudd på arbeidskraft.


Fiskerinæringen: Innreisestopp kan gi stans i lofotfisket

Full stans i lofotfisket kan bli konsekvensen dersom regjeringen ikke opphever innreiseforbudet for sesongarbeidere, frykter Norges Fiskarlag.


Moderne matproduksjon krever fagfolk med solid kompetanse. Slik kompetanse sikrer man best ved å ha en stabil arbeidsstokk med god fagutdanning.

Dessverre holder ikke interessen for å utdanne seg innen disse fagene tritt med verken økt etterspørsel eller avgang av eldre medarbeidere. Det gjelder næringsmiddelbransjen og et gjelder serverings- og reiselivsbransjen.


Kronikk

«Hva skal jeg velge etter 10. klasse?»

Dette lurer mange ungdommer på akkurat nå. Det er ikke mange uker igjen til valget skal tas. De kan velge mellom tre utdanningsprogram.


En slik utvikling gjør oss sårbare, også uten at en pandemi med stengte grenser.

Kompetanse gir både konkurransekraft og utviklingskraft. Uten nok norske kokker med kunnskap om norske mattradisjoner, blir reiselivsproduktet vårt dårligere. Også i kjøtt- og fiskeindustrien blir både kvalitet og produktutvikling skadelidende.

Skal vi utnytte potensialet i disse næringene bedre, må vi snu trenden og få flere til å utdanne seg til fagarbeidere og satse på matfagene.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder