Statsminister Erna Solberg vegrer seg mot å kutte ferjeprisene nå. Hun peker i stedet på fylkespolitikerne og statsbudsjettet.

Begge deler har noe for seg. Om hun ikke også peker på seg sjøl, kan hun derimot få et problem i valgkampen.

For det er ikke fordeling av skyld og ansvar kystbefolkninga spør etter nå, men at noen tar ansvar.

I Stortingets spørretime onsdag anklaget Solberg opposisjonen for overbudspolitikk i spørsmålet om prisen på ferjebillettene. De siste ukene har hun fått tre ulike kuttforslag å forholde seg til.

Arbeiderpartiet var først ute med å love halvering, men først i løpet av neste stortingsperiode. Frp vil halvere prisen alt nå, og gjøre ferjereiser gratis i neste stortingsperiode. Sp vil i følge VG gjøre de minst trafikkerte sambandene gratis, og halvere prisen på resten - blant annet.

En påstand om at dette er overbudspolitikk i et valgår er ikke tatt helt ut av lufta. Om Solberg hadde supplert påstanden med at konkurransen mellom de ulike kuttforslagene bærer preg av politisk spill, så kunne hun ha dekning for det også.

Kampen om distriktsvelgerne er knallhard, og ferjeprisene er en naturlig del av dette. Dette er valgkamp på godt og vondt, der det like mye handler om å vinne velgere som å kutte prisen på reisene.

Solbergs formaning om at saken bør avgjøres når statsbudsjettet behandles er også fornuftig. Milliardbeløp til billigere eller gratis ferjereiser hører hjemme der.

Om det er tre eller halvannen milliard det er snakk om, så handler det om å prioritere dette foran noe annet. Det er en ansvarlig statsministers jobb å peke på dette.

Et kraftig kutt i ferjeprisene får også noen andre konsekvenser som må utredes. Ett eksempel er om fylkene fortsatt kan bestemme tilbudet om staten tar hele eller store deler av regninga.

En statsminister har ikke samme friheten som en opposisjonspolitiker til å slenge forslag på bordet uten å utrede konsekvensene først.

Likevel: Hun er ikke bundet til masta fram til budsjettet neste høst.

Også en statsminister og hennes parti har politisk handlingsrom. Det betyr ikke at Høyre må bestemme seg for å følge med strømmen sammen med de andre, men partiet må peke ut retning i et så viktig spørsmål.

Det er ingen vinnersak i valgkampen på kysten fra Rogaland til Nordland å kjempe for fortsatt høye ferjepriser. Stort bedre er det ikke å være uklare på dette punktet.

I denne saken ser Høyre akkurat nå ut som en småsei i malstrømmen til propellen av ei ferje som legger fra kai, uten framdrift og uten egen retning.

Det spørs hvor smart det er.