Folkevalgte organer skal være svært forsiktige med å gi økonomisk støtte til aksjonsgrupper. Når slike grupper til og med kan få støtte som de ikke har søkt om, er det noe som skurrer kraftig.

Det må både fylkesordfører og fylkeskommunedirektør i Møre og Romsdal ta inn over seg.

«Ferjeaksjonen i Møre og Romsdal» gjør en viktig jobb og trenger sikkert penger til å gjøre den bedre, men de pengene bør ikke fylkeskommunen kaste etter dem.

Til mandagens møte i fylkesutvalget hadde fylkeskommunedirektøren lagt fram et forslag om å støtte aksjonsgruppa med 200.000 kroner.

Foreninga ble lansert så seint som tirsdag på tuftene av facebook-gruppa «Protest mot økte ferjetakster». Mindre enn en uke gikk det altså før det lå en «sjekk» med et sekssifra beløp på bordet.

Ingen saksutredning. Ingen søknad.

Fylkesordføreren trumfet igjennom å få fremmet forslaget, men det er altså ført i pennen av fylkeskommunedirektøren.

Heldigvis hadde fylkesutvalget vett nok til å sette ned foten og ikke signere den. Bare Arbeiderpartiets to representanter, fylkesordfører og fylkesvaraordfører, støttet forslaget.

Fylkesordfører beklaget heldigvis også måten saken ble fremmet på etter kritikk fra Fremskrittspartiet ved starten på møtet. Det er på sin plass.

Mangelen på utredning og søknad gjør hele saken pinlig. Enda verre er det at den kan gi grobunn for spekulasjoner om at her «har noen snakket sammen». Ferjeaksjonen har her fått en behandling som ingen andre søkere kan drømme om.

Slik skal det ikke være. Det er både politikere og fylkesadministrasjonens oppgave å opptre på en måte som gjør at det ikke blir grunnlag for slike spekulasjoner. Likebehandling må være et absolutt og ufravikelig prinsipp.

Fylkespolitikerne må gjerne støtte ulike aksjonsgrupper i sak. De må likevel være svært varsomme med å knytte det sammen med økonomisk støtte til å drive lobbyarbeid mot andre folkevalgte organer.

For det første vil slik støtte lett kunne bryte med prinsippet om likebehandling. Skal man bare støtte aksjonsgrupper som er enige med et flertall på fylkestinget, eller skal man også åpne for støtte til aksjonsgrupper som har fylkeskommunen i skuddlinja?

For det andre bør fylkesutvalget eller fylkestinget sjøl være avsender for forsøk på å påvirke Stortinget eller regjeringen. Det er ryddig overfor både de organene man vil påvirke og overfor et eventuelt mindretall i fylkestinget.

Alt annet er temmelig uryddig.