Norge har så langt satt mer enn en halv million doser vaksine mot covid-19. Sammenlignet med de beste i klassen er det et skuffende lavt tall.

Å kalle det en fiasko er det ikke grunnlag for, men det burde vært gjort mer.

Når tilgangen på vaksiner er begrensningen, er det rimelig å kreve større innsats til å skaffe flere enn de vi i dag har utsikter til å få.

Danskenes statsminister, Mette Fredriksen, reiste denne uka til Israel sammen med Østerrikes forbundskansler, Sebastian Kurz. De to har hatt møte med statsminister Benjamin Netanyahu for å diskutere vaksinesamarbeid.

Her hjemme har både Senterpartiet og Fremskrittspartiet etterlyst lignende norske initiativ. Nestleder Sylvi Listhaug i Frp mener Erna Solberg burde vært på samme fly til Israel. Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet vil ha den russiske Sputnik-vaksinen på bordet.

Så langt har den norske regjeringen og helsemyndighetene lent seg på det europeiske vaksinesamarbeidet der EU-kommisjonen har vært i førersetet for forhandlinger med vaksineprodusentene.

Det har ikke vært en entydig suksess. Ikke minst synliggjorde konflikten med AstraZeneca sårbarheten i dette samarbeidet. Kritikerne har også pekt på hvordan land som Storbritannia og Israel har stått seg bedre med alenegang i jakten på vaksiner.

Å konkludere med at Norge burde fulgt samme strategi er imidlertid en grov forenkling.

Det er slett ikke gitt at Norge ville oppnådd tilsvarende resultater. I en alles kamp mot alle, ville Norge ha blitt en liten aktør til tross for våre oljemilliarder. De fleste land som står utenfor et bredt samarbeid, står lenger bak i vaksinekøa enn oss.

Dette bør likevel ikke være et hinder på at Norge søker andre løsninger på toppen av samarbeidet med EU. Sjøl om Mette Fredriksen nå blir kritisert for sitt initiativ av blant andre Frankrike, så har hun frihet til å opptre som hun gjør.

Så lenge Norge har det samme handlingsrommet, så bør vi forsøke å utnytte dette i håp om å kunne trappe opp vaksinetempoet noe.

En grunnleggende forutsetning for dette er sjølsagt at vi ikke sager over den greina vi sitter på i samarbeidet med EU, og at vi følger normale prosedyrer for godkjenning av vaksiner. Norge kan på ingen måte ta snarveger for å få den russiske Sputnik-vaksinen i bruk.

Manglende tilgang på vaksiner er det som begrenser innsatsen nå. Manglende sikkerhet og sviktende tillit i befolkningen til de vaksinene som tilbys, vil være et langt større problem.