Ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde er ett viktig steg videre mot realisering. Fremdeles er der noen snublesteiner, men behandlingen av Nasjonal Transportplan i vår er ikke en slik.

Det er et bredt flertall på Stortinget som har stilt seg bak Møreaksen så langt. Det blir det fortsatt.

Siden NTP-behandlingen i 2017 har Statens vegvesen kuttet kostnadene betraktelig. Det er altså ikke her utfordringene ligger.

«Et historisk samferdselsløft for Møre og Romsdal», sa Helge Orten (H), leder i Stortingets transportkomité, da han sammen med listetoppene fra KrF og Venstre i fylket varslet byggestart i 2023 eller 2024.

Noen overraskelse var ikke dette, ei heller for dem som vil ha fortsatt ferje eller flytebru langs Romsdalsaksen.

Dette er en videreføring av tidligere vedtak og planer. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) la inn Møreaksen og Hordfast i planen i 2017 som de to neste etter Rogfast på ferjefri E39. Det var også han som bestemte trasévalget i 2014.

Begge deler feiret Frp og Høyre som store politisk seire.

I Stortingets NTP-behandling da var Sps krav om å få bompengeproposisjonen til Stortinget allerede i 2020 den eneste merknaden som gjaldt Møreaksen.

Siden seieren i 2017 har Frp i Møre og Romsdal snudd. Nå varsler fylkesleder Frank Sve at partiet aldri kommer til å bli enige med regjeringen om NTP dersom Møreaksen fortsatt står der.

Lokalt har Frp støtte i motstanden fra MDG og SV.

Nå er det trolig ikke Møreaksen som blir det tyngste å svelge for Frp i Stortinget. En NTP med en så betydelig andel bompenger kan være en vel så viktig sak å vise motstand mot etter regjerings-exiten. Med bompengeopprøret friskt i minne, er det svært sannsynlig at Frp tar lett på et forhandlingsbrudd i et nytt valgår.

Noe flertall for å stryke enkeltprosjekter som Møreaksen blir det likevel ikke. Også i Stortinget er SV og MDG de eneste Frp eventuelt kan gå hånd i hånd med.

Det betyr likevel ikke at innbyggerne i Møre og Romsdal kan vinke farvel til Molde-ferja med det første.

NTP er en plan og bare det, selv om den legger klare føringer for ambisjoner og prioriteringer i de nærmeste årene. Det er slett ikke uvanlig at prosjekter blir utsatt og innhentet av politiske endringer.

Ikke før pengene er på bordet med en oppstartsbevilgning er prosjektet sikret realisering. Tidligst kan det skje neste høst eller høsten 2023. Da er det et nytt storting med et nytt flertall som skal ta dette videre.

Først da kan vi snakke om «et historisk samferdselsløft».