Når samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) pakker ut Nasjonal Transportplan i lunsjtider fredag, er det den saftigste transportplanen som noen gang er presentert.
Samtidig varsler den at kampen om kronene og kravene til prosjektene vil bli tøffere.
En slik innskjerping er nødvendig.
Satsingen på samferdsel har blitt trappet kraftig opp det siste tiåret. Opptrappingen startet med den rødgrønne regjeringen, men har for alvor skutt fart med Erna Solberg øverst ved rattet.
Da Nasjonal Transportplan ble presentert i 2017 passerte den 1.000 milliarder for første gang, rett nok inkludert bompenger og ved hjelp av en utvidelse av planperioden. I de senere årene har også planen i større grad enn tidligere blitt oppfylt.
Likevel er ting som halter.
Kostnadene på store prosjekter som får sin plass i Nasjonal Transportplan har hatt en tendens til å ese ut. For mange sprekker på kostnadene. Slik ender vegmyndighetene med å kvittere ut at de har brukt pengene etter planen, men uten å løse alle oppgavene NTP var ment å gjøre.
Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) satte derfor i gang en ny måte å organisere NTP-arbeidet på. Målet var å prioritere oppgavene som skulle løses sterkere, og samtidig optimalisere og effektivisere utbyggingen.
Erfaringene fra Nye Veier AS er delvis lagt til grunn.
Allerede før Nasjonal Transportplan for den neste 12-årsperioden rulles ut, er mer eller mindre alle de store godbitene alt «lekket» ut. I Møre og Romsdal gjelder det blant annet Eksportveien E136, Møreaksen, bypakken i Ålesund, Stad Skipstunnel og nå sist Voldatunnelen.
I tillegg har samferdselsministeren satt av en pott på 16 milliarder som skal brukes til vedlikehold av fylkesveier de neste 12 årene. I første seksårsperiode er det snakk om 825 millioner til en milliard årlig på toppen av de midlene fylkene selv rår over.
Flaggar for pengar til Voldatunnelen
Sett i forhold til uttellingen Møre og Romsdal fikk ved forrige rullering, er uttellingen denne gangen bedre. Om det følger kroner med til alt dette ved kommende statsbudsjett, kan flere viktige prosjekter som bygger bo- og arbeidsmarkeder sammen bli realisert.
Framover vil NTP i mindre grad enn låses til detaljerte prosjekter, men sterkere til oppgavene som skal løses. Kravene til kostnadskontroll vil bli knallharde. Samferdselsetatene får friere tøyler gjennom porteføljestyring av prosjektene.
En slik omlegging er nødvendig. Slik kan vi få mest mulig igjen for hver investerte krone, kroner investert i framtidig verdiskaping.