Sunnmørsposten mener:

«Åpenhet viktig for vaksine-tillit»

Uenige: Norge tok dissens da Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) ikke ville ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger.  Foto: Hannibal Hanschke/AP/NTB

Leder

Åpenhet om mulige bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen er en god måte å bygge tillit på. Forsøk på å feie slikt under teppet vil bare gi grobunn for mer vaksinemotstand.

Folk må ha tillit til at alt som er mulig å gjøre for å få en trygg vaksinering, blir gjort.

FHIs beslutning om å bruke nok en uke på å vurdere AstraZenecas vaksine, er fornuftig.


FHI: AstraZeneca-undersøkelser vil klargjøre om man kan anbefale den til visse grupper

De neste dagene vil helsemyndighetene vurdere nøye hva de skal gjøre med AstraZeneca-vaksinen. En mulighet er at den kan anbefales til bestemte grupper.


Torsdag ga EUs legemiddeltilsyn (EMA) igjen grønt lys for bruk av denne vaksinen. Det skjedde etter at det var gjort undersøkelser om vaksinen kan ha forårsaket noen få sjeldne tilfeller av blodpropp.

I Norge er det snakk om seks slike hendelser, hvorav to skal ha ført til dødsfall. Tilsvarende er registrert i en rekke andre land, og flere europeiske land satte nylig bruken av vaksinen på pause. De fleste av disse opphever nå denne pausen.

Andre land, som Storbritannia, har fortsatt vaksineringen, men har opplevd at flere vegrer seg mot å ta den. Statsminister Boris Johnson måtte gå ut og forsikre om at den var trygg etter at mange hadde begynt å droppe å møte opp til vaksinering.


Danmark venter med å ta i bruk AstraZeneca-vaksinen

Danmark gjør som Norge og Sverige og venter med å ta i bruk AstraZenecas vaksine igjen til det er gjort flere undersøkelser.


Vaksinen er nå utstyrt med en ny advarsel og et sett med råd om oppfølging ved mulige symptomer. Det norske Legemiddelverket fikk imidlertid ikke gjennomslag for å få advarsel mot blodpropp inn på listen over bivirkninger.

Ulike faglige vurderinger må man akseptere. Det er snakk om noen få og svært sjeldne tilfeller av blodpropp. Sammenhengen mellom disse tilfellene kan være både usikker og omstridt. Det kan gi grunnlag for ulike konklusjoner.

Bivirkninger er også noe vi må akseptere ved all legemiddelbruk. Det betyr ikke at vi lar være å bruke dem.


Norge tok dissens i EMA-møte om vaksinebivirkninger

Norge tok dissens da Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) ikke ville ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger.


Vi kan ikke legge andre hensyn enn de faglige til grunn. Frykten for at vaksineskeptikerne skal få vann på mølla kan ikke komme i vegen for slike vurderinger.

I Norge er det FHI som tar avgjørelsen om bruk av vaksinene etter råd fra Legemiddelverket.


Tyske forskere mener AstraZeneca-vaksinen kan kobles til blodpropp

AstraZenecas koronavaksine kan gi økt risiko for blodpropp hos enkelte personer, konkluderer tyske forskere.


En beslutning om videre bruk av AstraZeneca-vaksinen vil i så fall trolig inneholde klare råd om hvordan bivirkninger håndteres og følges opp. Selve diagnosen skal ikke være komplisert å stille, og en slik tilstand er også mulig å behandle. En vurdering kan også være å avgrense hvilke grupper som får denne vaksinen.

Det viktige med vurderingene er at de er grundige, at det er åpenhet om dem og at faren for alvorlige bivirkninger blir minimert.


EMA gransker rapporter om blodpropp etter bruk av andre vaksiner

EUs legemiddeltilsyn gransker tilfeller av blodpropp også blant dem som har fått vaksine fra Pfizer/Biontech og Moderna.


«Vi vil si det som det er, og ikke legge skjul på noe», sier fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.

En slik holdning bygger tillit og troverdighet.

Det er viktig folkehelsearbeid det også.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder