Kunnskapsminister Guri Melby (V) har skapt forvirring om framtida til flere skolefag i videregående skole. Hun har beklaget dette, men gjort lite eller ingenting for å oppklare forvirringa.
Det første var helt unødvendig.
Det siste er nå helt nødvendig.
Opposisjonen gir strykkarakter til nytt «framtidsfag»
Forslaget til kunnskapsministeren om å kutte i fellesfaga og innføre eit nytt framtidsfag i vidaregåande skule møter djup skepsis i Stortinget.
Bakgrunnen til forvirringen og opphisselsen er et intervju kunnskapsministeren ga til VG. Der sa hun blant annet at regjeringen vil kutte ned på antallet fellesfag.
Blant de nåværende fellesfagene skal bare norsk, matte og engelsk overleve. På «ruinene» av fellesfagene historie, samfunnsfag, religion og etikk, kroppsøving og naturfag skal det bygges et nytt fellesfag.
Det nye faget skal ivareta andre sentrale mål slik som likestilling, demokrati, kritisk tenkning, kulturell innsikt og vitenskapelig tenkemåte. Med andre ord: Mye av det vi i dag finner i fag som samfunnsfag, historie og naturfag. Fellesfag som nå blir programfag forsvinner heller ikke.
Melby beklager etter å ha kalt fag «mindre»
Etter å ha omtalt enkelte fag som «mindre» før helgen, legger kunnskapsminister Guri Melby (V) seg flat i et Facebook-innlegg. Samtidig trekker Høyre i bremsen.
Likevel har uttalelsene fått kritikerne i skolen og i opposisjonen opp i fistel. Fredagens presentasjonen av Fullføringsreformen forsvant i røykskya fra intervjuet. Et slikt utfall er synd og som sagt unødvendig.
Fullføringsreformen er helt nødvendig. Formålet med den er først og fremst å få flere til å fullføre og få vitnemål eller fagbrev.
Å lykkes med dette er avgjørende for 12.000 årlig som ikke klarer det, for framtidig verdiskaping og for bærekraften i velferden. Selv om videregående skole er frivillig, er det få som klarer seg uten.
No kan alle vidaregåandeelevar få rett til å fullføre utdanninga
I dag er hovudregelen at vidaregåandeelevar skal fullføre skulen innan tre år. I den nye Fullføringsreforma foreslår regjeringa å fjerne tidsavgrensinga.
Mange som dropper ut, får problemer videre. Unge i sin beste alder står i fare for varig utestengelse fra arbeidslivet.
Ett reformgrep er å endre på regelverk og rettigheter for å gi større fleksibilitet for dem som får problemer i livssituasjon eller med motivasjon underveis.
Så tas det grep også med innholdet. Det skal gis mer plass til fordypning, kritisk tenkning, innovasjon og problemløsning. Slik skal vi få mer motiverte elever som lærer mer og har kompetanse som er nødvendig i arbeidsliv eller videre utdanning – og trolig også flere som fullfører.
Utdanningsforbundet mener reform må følges av penger
Utdanningsforbundet mener regjeringens fullføringsreform har gode tiltak, men at det ikke er lett å se hvordan den skal gjennomføres.
Skal det bli mer plass til noe, må noe annet få mindre – både av faglig innhold og testing, så lenge timetallet blir det samme.
En slik prioritering er ikke norsk skole alene om å måtte ta. Så må vi selvsagt gjøre en skikkelig jobb og ta grundige diskusjoner om hva vi tar med videre og hvordan.
Heller enn å reklamere for et uferdig fag, bør kunnskapsministeren invitere til denne prosessen.
Melby beklaget at dette kom feil ut. Hun bør nå sørge for å rette det opp.
Lektorlaget: To klare mangler i reformen av videregående skole
Lektorlaget advarer mot å senke lista for at flere skal fullføre og bestå videregående. De mener det er to klare mangler i regjeringens fullføringsreform.