Menneske har rett til å velje å isolere seg, og må bli respektert for eit slikt livsval. Det kan likevel ikkje hindre fellesskapet i å forsikre seg om at dei har det bra.

Vi må ha omsorg nok og gode system som fangar opp om det ikkje er tilfelle.

Når menneske kan bli liggande døde i sin eigen heim i årevis utan at det blir oppdaga, syner det ein alvorleg mangel.

NRK fortalde påskeaftan historia om ein mann i Oslo som truleg hadde ligge død i si eiga leiligheit i ni år før han vart funnen. Ei slik sak bør røre oss som medmenneske. Som samfunn må vi spørje oss korleis slikt kan skje.

Eit endå viktigare er sjølvsagt korleis vi kan hindre det.

For sjølv om saka er spesiell ved at det har gått så mange år, er den ikkje unik. Kvart år blir mange menneske liggande lenge døde i eigen heim før nokon har slår alarm.

Ting tyder på at dette vil skje oftare framover.

Ei slik utvikling må vi sørgje for å stoppe.

I nokre tilfelle kan dette vere folk som lever ufrivillig i einsemd. I andre tilfelle kan det vere snakk om psykisk sjuke som treng hjelp. Men det finst også dei som lever slik fordi dei vil det.

Nokre bør vi altså gjere meir for å hjelpe. Andre må vi respektere for det livsvalet dei har tatt. Men for alle desse må vi ha system som fangar opp når noko er gale.

Det er ikkje like lett som før.

Ei viktig årsak er digitaliseringa.

Sjølvmeldinga treng ikkje å bli fylt ut. Ingen treng å gå i banken. Rekningar kan gå på autotrekk. Sjølv inkassokrav kan bli ordna med utleggstrekk på opptente ytingar frå NAV utan at namsmannen bankar på.

Lenge etter ein person er død, kan altså det digitale «livet» gå vidare.

Faresignala er likevel tydelege.

Mannen som vart funnen død etter over ni år har truleg fått 1.400 brev i desse åra. Posten reagerte med å legge lapp i postkassa, og returnerte brev til avsendarar. Skatteetaten reagerte med å registrerte han med «utan kjent bustad», og NAV tok utleggstrekk på trygd.

NTNU-professor Arne Krokan meiner at saka syner av prisen for digitaliseringa. Ingen enkeltetat er å klandre.

Vi har alle eit ansvar for å bry oss. Det ansvaret kan ikkje lovfestast.

Det offentlege Norge har likevel noko å lære. Når «raude flagg» dukkar opp i etat etter etat, må vi ha system som fangar opp dette utan å gå på akkord med personvernet eller folk sin rett til å ta utradisjonelle livsval.

Som samfunn har vi store gevinstar av digitaliseringa, men vi kan ikkje betale einkvar pris.