Ålesund kommunestyre vred seg i ubehaget under den skarpslipte sparekniven, og smatt i siste sekund unna de mest smertefulle kutta.

Nå har politikerne med knappest mulig flertall bestemt at ingen sjukeheimsplasser skal legges ned.

Hvordan kommunen skal komme seg ut av den økonomiske krisa, er fremdeles like uavklart. Ikke noe tyder på at resepten kommunestyret skrev ut torsdag er den hestekuren kommunen trenger.

Forslaget om nedlegging av sjukeheimsplasser har dominert debatten om kuttforslagene de siste ukene. Dette satte flertallet ned foten for, etter at opposisjonen fikk flertall for sitt forslag.

Etter torsdagens vedtak bør imidlertid nedleggings-spøkelset være jaget inn i skapet igjen for lang tid framover. Det betyr imidlertid ikke at kommunen er kvitt sine problemer.

Robek-spøkelset er i høyeste grad ennå aktivt. For kommunen bruker fortsatt mer penger enn de har. Kommunestyrets vedtak gir ikke et svar som garanterer kutt som monner på andre områder.

Tvert imot etterlater det vedtaket minst like store spørsmål som det gir svar.

Nå skal det innføres stillingsstopp, kuttes i administrative stillinger i kommunedirektørens stab, kultur og vikarpoolen og i bruk av vikarer og konsulenter og bemanning på tildelingskontor.

Vedtaket forteller imidlertid lite om hvilke konsekvenser dette får og hvor mange kroner det sparer. At dette skal gi de drøyt 100 millionene i innsparinger som trengs, er uansett litt for mye å håpe på. Det er mer sannsynlig at potensialet ligger nærmere tiende- eller femteparten av behovet.

Dessuten falt opposisjonens forslag om konkurranseutsetting, privatisering og skifte av forsikring ut. Dermed svekkes regnestykket ytterligere, selv om det i utgangspunktet også var usikkert hvor mye dette kunne ha gitt.

Administrasjonen settes altså på jobben med å snu allerede temmelig rundslipte steiner på nytt.

Den jobben er nå såpass uoversiktlig at det er kalt inn til et ekstraordinært formannskapsmøte tirsdag for å spørre «hva nå?», og få avklare for kommunedirektøren hvilke konsekvenser av nye kuttforslag politikerne er villige til å svelge.

Den håndsrekningen er et bredt flertall nå nødt til å gi henne.

Nye «kuttrunder» som ender opp i fromme ønsker og frisk luft peker bare en veg: Mot statlig styring fra Robek-lista.

Sjøl om enkelte kan finne på å si at det er helt greit, så er det ikke det.

En plass på Robek-lista er ei tvangstrøye som svekker handlingsrommet dramatisk. Investeringer og omstilling må settes på vent, omstilling som er helt nødvendig for å gi framtidig gode tjenester – også til eldre.