Flertallet på Stortinget overkjører regjeringen og øker kraftig kompensasjonen til pelsdyrbøndene. Næringen ble som kjent avviklet av stortingsflertallet i 2019, med frist til 2025 for å legge ned driften.

Ap, Senterpartiet, SV og Frp er nå enige om en pakke på 3,4 milliarder kroner som kompensasjon for at næringen er blitt tvunget til å legge ned. Næringen selv anslo først kostnadene ved en nedleggelse til 2,3 milliarder kroner, mens det første tilbudet fra regjeringen var på 550 millioner kroner. Det ble senere hevet til 1,2 milliarder.

I dag er det rundt 170 pelsdyrgårder her i landet. Tallet på aktive i denne næringa har gått kraftig tilbake de siste årene. I 1990 var det rundt 1200 gårder.

Tyngdepunktet for oppdrett av mink er i Rogaland, mens Trøndelag er hovedområdet for reveoppdrett. I vårt område er det Ørsta kommune som har storparten av de aktive pelsdyrgårdene.

I forkant av vedtaket om å legge ned pelsdyrnæringen hadde debatten om dyrevelferden i pelsdyroppdrettet gått høyt i mange år. Dyrevernsaktivister tok seg inn på flere gårder og dokumenterte med film og bilder sterkt kritikkverdige forhold.

Selv om det store flertallet i næringen opererte helt i tråd med kravene fra Mattilsynet, skapte de som ikke gjorde det så sterke reaksjoner at et klart flertall på Stortinget gikk til det drastiske skrittet å vedta å avvikle hele næringen.

Når en næring blir politisk vedtatt nedlagt, er det rimelig å forvente en raus kompensasjon som gjør at de næringsdrivende som blir ramma av forbudet får dekket sine økonomiske tap og ikke havner i et økonomisk uføre.

Hovedpunktene i det som et flertall på Stortinget nå stiller seg bak, er å inkludere flere pelsdyrgårder enn opprinnelig inn i kompensasjonsordningen. Gi hver enkelt bonde en høyere erstatning og gjøre erstatningen skattefri.

Vi kan ikke vurdere om den ordningen stortingsflertallet nå vedtar oppfyller alle de kravene, men vi konstaterer at leder i Rogaland pelsdyralslag, Jan Ove Horpestad, sier til NRK at han umiddelbart er kjempeglad for vedtaket.

Det gir en pekepinn om at kompensasjonen pelsdyrbøndene nå får er god. Et raust oppgjør er da heller ikke urimelig når en skal kompensere en næring som er tvunget til å avvikle som følge av et vedtak i Stortinget.