Arbeiderpartiet kan komme til å bli en enslig forsvarer av helseforetakene i en ny rødgrønn regjering. Både Sp og SV ønsker å presse gjennom en skroting av foretaksmodellen.

Støtten til modellen er også svært svak på borgerlig side.

Dette bør få konsekvenser, men en skroting av foretaksmodellen trenger ikke å være den eneste fornuftige utgangen.

Dagens modell for styring av spesialisthelsetjenesten gjennom de regionale og lokale helseforetakene ble vedtatt i 2001, med daværende helseminister Tore Tønne (Ap) i førersetet og med støtte fra Høyre og Frp i Stortinget.

Ansvaret ble overført fra fylka til staten.

Direkte folkevalgt styring og kontroll ble erstattet med profesjonelle styrer for fire regionale helseforetak og de underliggende lokale foretakene. Rammefinansieringa ble byttet ut med delvis innsatsstyrt finansiering.

I de 20 åra som har gått siden dette har kritikken mot denne måten å organisere sjukehus-Norge på i perioder vært massiv. Svært mye av denne kritikken har vært både berettiget og forutsigbar.

Når du flytter styringa av en av de viktigste offentlige tjenestene for folk bort fra direkte folkevalgt styring, er det ikke rart at det tenner både fakler og engasjement.

Den bedriftsøkonomiske tankegangen i styringa av helseforetaka har også ført til et sterkt effektiviseringspress, sentralisering av makt og spesialiserte tilbud og smertefulle strukturendringer.

Den politiske støtten til modellen har også smuldret.

Frp, som i sin tid var med i flertallet som innførte modellen, er nå for å skrote den.

Der var også Høyre ved valget i 2013, men reformiveren sank med Bent Høie som helseminister.

Denne støtten fra Høyre ser i dag ut som det eneste som kan berge modellen dersom SV, Sp og Rødt står på sitt for å presse en eventuell ny rødgrønn regjering til å skrote den.

Basert på dagens meningsmålinger henger altså reformen i en syltynn tråd, og den er like tynn på både borgerlig og rødgrønn side. Heller ikke MDG eller KrF er blant foretaksmodellens sterke forsvarere.

Mangel på forsvarere er likevel ikke nok.

Skal foretaksmodellen skrotes, må den erstattes av noe. Her er ikke enigheten blant kritikerne like stor.

Mangel på et klart og samlende alternativ bør imidlertid ikke være det som holder modellen kunstig i live.

Etter 20 år er det på tide med en ny vurdering.

Det bør også modellens forsvarere stille seg bak.