Varselet om at renta skal opp allerede i høst er et tegn på lysning i norsk økonomi. Det er en bekreftelse på at vi ser enden på koronakrisa og at økonomien snart er på skinnene igjen.

Dette er altså dobbelt godt nytt, men ikke for alle.

På samme måte som krisa rammet noen hardere enn andre, blir også vegen tilbake til bedre tider tøffere for noen. Høyere rente står ikke øverst på deres ønskeliste.

Norges Bank holdt som ventet fast på nullrenta på torsdagens rentemøte. Samtidig opplyste sentralbanksjefen – også det som ventet, at vi må forberede oss på at styringsrenta stiger allerede i september.

Aktiviteten har tatt seg opp raskere enn tidligere anslag. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, men faller. Også veksten i internasjonal økonomi er sterkere enn tidligere antatt.

Etterhvert som samfunnet åpner enda mer opp i takt med at en stadig større del av befolkningen er vaksinerte, har også folk flest spart mer enn vanlig en periode. Om pengene ikke akkurat brenner i lommene på folk, åpner det for høyere forbruk, etterspørsel og økonomisk vekst.

Derfor har vi ikke lenger bruk for nullrente.

Motsatt gjør hensynet til finansiell stabilitet at renta bør settes opp. Noen venter at det vil skje to ganger i år.

De aller fleste vil takle en moderat økning i renta greit. Tross alt vil vi også fortsatt ha et historisk sett lavt rentenivå.

For noen kommer imidlertid dette på toppen av andre problemer.

Krisa har ikke rammet alle likt. Kultur-, overnatting-, transport- og serveringsnæringene har havnet i den dypeste krisa økonomisk som følge av pandemien. For maritimt næringsliv forsterka og forlenga koronakrisa problemene etter oljesmellen.

Nå har de samme næringene den bratteste motbakken foran seg.

Først må de vente lengre enn andre på at konsekvensen av smittevern-restriksjonene slipper taket. Så blir ryggsekken ekstra tung å bære fordi egenkapital er svekka, krona styrker seg og arbeidsmarkedet gradvis blir mer pressa.

I tillegg til dette fører friskmeldingen av økonomien til at flere av de generelle, midlertidig krisetiltakene reverseres. Slik kan redningsbøya bli trukket opp før de har fått fast grunn under føttene.

I iveren etter å gjenåpne og gjenstarte samfunnet må vi ikke glemme disse næringene.

De som hadde størst behov for krisehjelp da pandemien brant som verst, har nå størst behov for spissa tiltak som får motoren i sving igjen. Dette må vise igjen når budsjettet legges fram i høst. Regjeringen bør allerede nå signalisere at dette kommer.