Saksomkostninger skal ikke skremme personer eller organisasjoner fra å bruke sin rett til å få en sak prøvd for domstolene. Vindkraftmotstanderne på Haramsøya anker nå utmålingen av saksomkostninger til lagmannsretten. Det er en riktig beslutning.

Organisasjonen ble dømt til å betale rundt en million kroner i saksomkostninger til staten og Haram Kraft, etter å ha tapt saken om lovligheten av vindkraftutbyggingen i Tingretten.

Ankegrunnlaget de bruker er en konvensjonen fra 1998 som Norge har underskrevet på. Den såkalte Århuskonvensjonen ble etablert på initiativ fra FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE).

Grunnlaget for å etablere konvensjonen var at publikum har krav på informasjon i miljøspørsmål, og myndighetene har plikt til å samle inn og offentliggjøre fakta om miljøet. I punkt åtte i konvensjonen vises det til at «Denne bestemmelsen skal ikke innvirke på nasjonale domstolers myndighet til å idømme rimelige saksomkostninger i rettssaker».

Det er nok denne formuleringen vindkraftmotstanderne på Haramsøya håper lagmannsretten skal bruke til å redusere saksomkostningen de er idømt.

Det vil være bra for alle parter at en får en rettslig avklaring på om det er rimelig å ilegge en organisasjon basert på frivillighet en så stor økonomiske byrde som saksomkostningen i saker som dette er. Vindkraftmotstandere på Jæren tapte også sin sak i Nord-Jæren tingrett, og ble ilagt saksomkostninger på godt over en million kroner. Dette er kompliserte saker som krever mye arbeid både fra partene i saken og for domstolen. Det gjør at saksomkostningene blir store.

Samtidig står en her overfor stor forskjell i økonomiske muskler mellom en lokalbefolkning på den ene siden og en mektig utbygger på den andre. Denne ulikheten i makt og økonomi er noe vi mener det er rimelig at domstolene vektlegger når de skal utmåle saksomkostninger.

Det er derimot neppe tenkelig at lagmannsretten fjerner kravet om at den tapende part må betale et beløp i saksomkostninger. Det vil i så tilfelle kunne utløse at enhver som er uenig i et politisk vedtak vil kunne ta det risikofritt til domstolene. En slik utvikling er det verken ønskelig eller juridisk dekning for å innføre.

I denne saken mener vi det er fornuftig at lagmannsretten foretar en vurdering av saksomkostningene som organisasjonen Nei til vindkraftverk på Haramsøy ble idømt, for på den måten få en avklaring av hvordan lovverket skal forstås når det gjelder saksomkostninger i saker som dette.