Forskere har lenge spådd at klimaendringene vil gi mer ekstremvær. Flom, tørke, hetebølger og kraftige stormer vil bli stadig vanligere.

Flomkatastrofen i Tyskland, Belgia og Østerrike er en alvorlig påminnelse om dette.

Slike katastrofer er en viktig årsak til at innsatsen for å kutte utslippet av klimagassene er så avgjørende. Men det alene er ikke nok. vi må også forberede oss bedre på ekstremværet vi uansett har i vente.

Mandag passerte tallet på omkomne etter flomkatastrofen 165, men fremdeles er det mange mennesker det ikke er gjort rede for. Vannstanden er i ferd med å synke, men ennå er det fare for nye skader som følge av ustabilt jordsmonn enkelte steder.

Opprydningen er i gang mange steder, men omfanget av de materielle skadene har i dag ingen endelig oversikt over.

Konsekvensene av katastrofen må innbyggerne i de rammede regionene slite med lenge.

Spørsmålet er ikke om menneskeskapte klimaendringer er en medvirkende årsak til slike katastrofer, men hvor mye. Utslipp av klimagasser gir en varmere atmosfære. Når atmosfæren blir oppvarmet, øker også evnen til å holde på fuktighet.

Ett av resultatene er episoder med ekstrem nedbør.

I værstatistikken viser dette seg ved at vi har en økning i antall slike episoder på mellom 25 og 35 prosent ifølge norske værdata de siste hundre årene.

Samtidig er mye av infrastrukturen som veier, avløp, flomvern og tilsvarende i stor grad ikke dimensjonert for en slik utvikling. Bebyggelse som er lagt i områder som tidligere ble regnet som trygge, er nå mer utsatt.

Derfor øker også skadepotensialet og skadeomfanget.

Store verdier står på spill for samfunnet som en følge av dette, både materielt og målt i liv og helse.

Konsekvensene av den globale oppvarmingen er her altså allerede. Det viser seg i både værdata og forsikringsselskapenes skadeutbetalinger. Ikke bare i forbindelse med store naturkatastrofer, men også i form av skader av mindre dramatisk art.

Vi vil bare få se mer av dette i årene som kommer.

Katastrofen i Tyskland viser hvordan utilstrekkelig varsling og beredskap kan få fatale følger. Manglende tilpasning og styrking av infrastruktur, utdaterte risikovurderinger ved etablering av ny bebyggelse og dårlig sikring av gammel kan få en høy pris.

Vi bør selvsagt prioritere svært høyt arbeidet med å kutte i de menneskeskapte klimautslippene. .

Vi må likevel ikke samtidig glemme å beskytte oss mot skaden disse utslippene allerede har gjort.