Høyre faller under 20 prosent oppslutning på to ferske nasjonale målinger i VG og TV2. Det skjer mens Venstre, KrF og Frp sliter tung med oppslutningen. Det er ennå drøye fire uker til valget, men mye av spenningen rundt om det blir regjeringsskifte eller ikke, synes å være omtrent borte.

Erna Solberg insisterer selvfølgelig på at hun på ingen måte har gitt opp kampen for fire nye år som statsminister. Hun framviser også en energi så langt i valgkampen som er imponerende, gitt at hun har sittet som statsminister i åtte år.

Men det kan se ut som at åtte år sammenhengende er grensen landets velgere gir en statsminister. Jens Stoltenberg fikk erfare det i 2013, nå tyder det aller meste på at det samme skjer med Erna Solberg.

Det er heller ikke uvanlig at et langvarig styre utløser en motreaksjon. Åtte år med rødgrønt styre endte opp med at mange velgere gikk mot høyresiden. Nå ser vi det motsatte skjer. En ting er framgangen til Senterpartiet, det er også all grunn til å følge med hvordan SV, Rødt og MDG vokser.

Vi kan oppleve at både Rødt og MDG vil få betydelige stortingsgrupper etter valget, mens parti som Venstre og KrF kan ende opp med en eller to representanter. Skjer det vil tyngdepunktet i norske politikk flytte seg klart til venstre i det politiske landskapet.

Vi kan se konturene av en motreaksjon etter åtte år med til tider blåblått styre med Erna Solberg.

Det som er igjen av spenning rundt valgresultatet dreier seg i stor grad om hvilken ny regjering vi får. Her er kortene ennå ikke lagt. Debatten om hvem som skal regjere sammen de neste fire årene, kan fort bli en av de store sakene i denne valgkampen.

Alt tyder på at det blir en rødgrønn flertallsregjering med Ap, SV og Senterpartiet. Men Trygve Slagsvold Vedums motstand mot å sitte i regjering sammen med SV, gjør nok at dette neppe får noen endelig avklaring før i ukene etter valget.

At det nå ser ut som at vi får en motreaksjon mot åtte år med borgerlig styre er kanskje ingen usunn velgerreaksjon. De svekker på ingen måte styringen av landet at en med jevne mellomrom skifter ut mannskapet i regjeringskontorene. Tvert imot kan det være sunt å få luftet ut etter åtte år med det samme regimet.

Om Ap eller Høyre er det dominerende partiet i en regjeringskonstellasjon endrer ikke det at hovedlinjene i norsk politikk ligger fast. Større er ikke forskjellen på de to viktigste styringspartiene vi har her til lands.