Vegvesenet skal prosjektere og bygge veger. Ikke drive politikk. I dragkampen mellom Møreaksen og Romsdalsaksen kan det se ut som at de har beveget seg nært inn på politikk-området. Vi mener vegvesenet i denne saken burde utvist langt større åpenhet rundt de valgene de tok. Det hadde alle vært tjent med.

Et av de valgene var at de unnlot å utrede kostnadene med en undersjøisk tunnel som et mulig trasévalg for deler av Romsdalsaksen. Begrunnelsen synes å være at forkjemperne for dette alternativet ikke ville ha det. Det er en merkelig begrunnelse.

Avisa Tidens Krav gjengir en rekke e-poster som ble utvekslet internt i Vegvesenet og Vegdirektoratet. Der blir det diskutert hvordan en skulle gripe an oppdraget fra daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp), om en utredning av alternative kryssinger av Romsdalsfjorden.

Dale, som var under et betydelig press fra Frp lokalt i fylket om å skrote vedtaket om at vegen skulle gå via Møreaksen, valgte å gi vegvesenet et svært vidt mandat for å se om en kunne få ned prisen på prosjektet.

Ved å gi etaten et bredt mandat unngikk også Dale å diskreditere sin forgjenger Ketil Solvik-Olsen (Frp) som var den som besluttet at vegen mellom Ålesund og Molde skulle gå via Møreaksen.

Dette mandatet valgte Statens vegvesen Region Midt å innskrenke til ikke gjelde bruk av undersjøisk tunnel. Det til tross for at deres kolleger i Region Vest mente det kunne være en mulig løsning.

«Oppdraget fra Samferdselsdepartementet om å vurdere løsninger som kunne øke nytten og/eller redusere kostnader gjaldt både innenfor og utenfor vedtatte konsepter og planer. Det er valgt å vurdere tre hovedalternativer i tillegg til det valgte konseptet med tunnel under Romsdalsfjorden og bru over Julsundet», skriver Vegvesenet i sin egen utredning.

Ingen av de tre hovedalternativene som ble utredet inneholdt en muligheten for en undersjøisk tunnel på Romsdalsaksen.

At forkjemperne for Romsdalsaksen har valgt å gjøre kampen mot Møreaksen til en kamp mot undersjøiske tunneler burde ikke ha ført til at vegvesenet la bort dette alternativet. Verneområdet på Veøya og seilingsleden til Åndalsnes er forhold en er nødt å ta hensyn til, og som sannsynligvis fordyrer dette alternativet så lenge en utelukker muligheten for tunnel.

Noe av problemene og kostnadene tilknyttet seilingshøyde og vern på Veøya kunne en unngått ved at tunnelalternativet ble utredet. Om det ville ført til at prisen ble så mye lavere at det ville vært grunnlag for å gjøre om beslutningen om bygging av Møreaksen, har vi i dag ikke svar på.

Men den usikkerheten som henger igjen som følge av at dette ikke ble gjort, er uheldig for den til tider oppheta debatten vi fortsatt har om dette vegprosjektet.