SV-leder Audun Lysbakken og sentralstyret feiret i går valgseieren med kake. Men alt i dag bør han finne fram grovbrødet. Det venter tunge tak for minstemann i en ny regjering.

For det er ikke bare SV som har gjort det godt.

Senterpartiet møter også til forhandlingsbordet proppfulle av selvtillit. Da kan det bli full krasj i olje- og klimapolitikken, en av SVs hovedsaker ved dette valget.

Da SV satte seg til forhandlingsbordet til Jens Stoltenberg på Soria Moria i 2005, fikk de et brutalt møte med Senterpartiets forhandlere. Den lærdommen gjør at SV denne gangen møter langt bedre forberedt.

Selve forhandlingsdelegasjonen velges av landsstyret om halvannen uke.

Gjennomslag i olje- og klimapolitikken vil stå på topplista til forhandlerne. Ett av hovedkravene blir stans i oljeleiting og tildeling av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel.

Lysbakken mener han har matematikken på sin side. Der er ingen veg til en rødgrønn regjering utenom SV. Dessuten mener han at vekten til de andre røde og grønne partiene derfor må telles med fordi de står for den tydeligste velgervandringen.

Dette er én tolkning.

En annen tolkning er at det store flertallet av velgerne har stemt på partier som ønsker stabilitet eller forsiktig omstilling i oljepolitikken. Ap, Høyre, Senterpartiet og Frp er alle milevis fra SV på dette punktet.

Til sammen har disse partiene over 130 mandater på Stortinget.

Det gir også en viss tyngde i på vektstangen, særlig når den plasseres midt i forhandlingene om Jonas Gahr Støres drømmeregjering og Sp heller er nærmere Frp enn SV i synet på oljenæringa og CO2-avgifter.

Spillet om hvem som skal sitte i Norges neste regjering er ikke avblåst. I Senterpartiet er hevder enkelte fortsatt at de tror at en Sp-Ap-regjering er mulig. SV har medlemsmakten i den vedtatte uravstemningen som sitt trumfkort.

Sammenlignet med 2005 møter de et sterkt svekket Ap, hvis makt i forhandlingene ligger nettopp i at de kan spille Sp og SV opp mot hverandre.

I tillegg er en trepartiløsning også den eneste farbare vegen for både Sp og SV. Trusselen om at den ene av de to ikke vil sitte til bords med Jonas Gahr Støre tar derfor neppe nattesøvnen fra ham.

I kampen om letestopp, rovdyrjakt, abort og andre saker der Sp og SV står langt fra hverandre vil det derfor finnes løsninger. Begge må svelge noen kameler.

For SV vil en av dem være marinert i olje.