Når en ungdom blir stående uten lærlingplass, er det et stort tap for den enkelte. Når 7.000 står uten lærlingplass, er det et stort tap for samfunnet.
Den nye samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet er et nytt steg i rett retning, men neppe langt nok.
Om ikke flere enkeltbedrifter og kommuner tar et større ansvar, vil vi fortsette å bevege oss med museskritt mot målet om at alle kvalifiserte søkere skal være sikret å få fullført fagutdanningen sin som lærlinger.
– Skolen har utmerka seg på mange områder
Den første samfunnskontrakten for å øke antallet lærlingplasser ble inngått i 2012. Siden den gang har antallet lærlingkontrakter økt med 24 prosent, men fremdeles er det langt til mål.
Tallene for 2020 viser at nesten hver fjerde søker står uten læreplass ved utgangen av året.
Det betyr at nær 7.000 søkere ikke har fått fullføre utdanningsløpet på vegen mot en fagutdanning som lærling. Rundt 4.000 av disse er ungdommer.
Fylket ønskjer «læreplassjeger»
Underskudd på læreplasser er en av årsakene. Svake karakterer og utdanning fra «feil» skole er i tillegg grunner til at mange møter stengt dør til arbeidslivet, selv om de er formelt kvalifiserte.
At bedriftene ønsker de best kvalifiserte kan være forståelig.
Samtidig har næringslivet stort behov for kvalifisert arbeidskraft i form av flere fagarbeidere. Vi kan heller ikke leve med at så mange unge som nå risikerer å måtte se sitt utdanningsløp ende i vasken. Svært mange av disse risikere betydelige tap i livslønn, levestandard og muligheter om de blir stående som ufaglærte.
Når en ungdom starter på et utdanningsløp, må vi også sørge for at de får fullført.
–Stor mangel på fagfolk
Samfunnskontrakten som nå er signert, gjelder for perioden 2022–2026. Kontrakten skal skaffe flere læreplasser og sørge for at det rekrutteres flere lærebedrifter gjennom lokale nettverk for samarbeid. Den skal også motvirke diskriminering.
Opplæringen i skolen skal forberede elevene bedre på læretiden. Arbeidet med formidling av læreplass skal også starte tidligere.
En avtale er mellom partene i arbeidslivet imidlertid en ting. Noe helt annet er å få resultater i tråd med denne. Selv om den forrige samfunnskontrakten ga en stor forbedring, gjenstår det altså fortsatt mye før vi kan si oss fornøyde.
Uten at flere bedrifter, kommuner og andre som kan tilby læreplass tar et større ansvar, så når vi aldri i mål.
Flere av disse må gjøre sitt for å løfte flere unge inn i arbeidslivet, også de som ikke har det aller beste utgangspunktet fra skolebenken.