Så er den her. Den helt normale hverdagen. Etter 561 dager med et helt eller delvis nedstengt samfunn, er vi tilbake til normalen. Meteren er borte, kinosaler, konsertscener, kirker, idrettshaller og fotballstadioner kan igjen fylles med folk. En kan stå tett i tett og nyte en øl i baren. Og det kan klemmes og danses.

Ting vi for halvannet år siden tok for gitt, men som koronaviruset gjorde til en umulighet fra i mars i fjor.

Det vil nok ta noe tid å venne seg til det. For viruset er ikke borte. Det vil fortsatt være blant oss og det vil fortsatt føre med seg sjukdom, sjukehusinnleggelser og død. Derfor skal vi ha respekt for at ikke alle føler seg klare for å gå tilbake til en normal hverdag.

Noen vil fortsatt føle behov for å beskytte seg. Ikke alle kan ta vaksinen, og det er mange med underliggende sjukdommer som fortsatt har gode grunner for å frykte viruset.

På pressekonferansen der nyheten om åpningen av samfunnet ble sluppet, understreket statsminister Erna Solberg viktigheten av at vi respekterer at det finnes mennesker blant oss som har gode grunner for fortsatt beskytte seg mot koronaviruset. Det er en viktig påminnelse.

Nå starter jobben med at vi som samfunn må lære oss til å leve med at koronaviruset er her på linje med en rekke andre smittsomme sjukdommer.

Sammen med åpningen av samfunnet lettes også innreiserestriksjonene. Det er uhyre viktig for store deler av næringslivet.

Den maritime industrien er storbruker av innleid arbeidskraft og har hatt store kostnader og praktiske utfordringer med dette under pandemien. Nå varsler hotell, restaurant og reiselivsbransjen at de trenger mange nye ansatte i månedene som kommer.

Det skjer samtidig med at vi her i landet, pandemien til tross, har svært lavt arbeidsledighet. Det betyr at mye av denne ekstra arbeidskraften vi trenger i tiden framover må hentes fra andre land. At en nå fjerner det meste av innreiserestriksjonen fra EU-land er svært viktig for å få samfunnet i gang igjen på det nivået som var før nedstengingen.

Så er det gode grunn til å minne om at pandemien ikke er slutt. Den herjer fortsatt i de fattigste delene av verden der en bare så vidt er i gang med å vaksinere innbyggerne. Dessverre er det slik at det igjen er landene i Afrika som har havnet bakerst i køen.

Vi har et betydelig økonomisk og moralsk ansvar for å bidra til at Afrika får tilgang på nok vaksiner.

Det kan også vise seg helt avgjørende for å få slått ned pandemien og hindre at det oppstår mutasjoner som sender oss alle tilbake til nedstengte samfunn.

På en dag som denne tror vi de fleste kan stemme i at dit ønsker vi oss ikke engang til.