Sunnmørsposten mener

«Klimakampen blir en budsjettnøtt for Støre»

Budsjettnøtt: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er enige om mye, men ikke om bruken av økte avgifter på klimautslipp.  Foto: Terje Bendiksby

Leder

Økte CO₂-priser, og dermed økte bensin- og dieselpriser, vil gi påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre hodebry fra første dag. Kampen for å nå målene i Parisavtalen kommer til å prege statsbudsjettene i årene som kommer.

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner sørget for å legge inn en budsjettnøtt som vil gi trøbbel for den nye Ap-/Sp-regjeringen. Forslaget om økte CO₂-priser sender pumpeprisen opp med rundt 40 øre. Det i en situasjon med allerede høye bensin- og dieselpriser.


Sps Gjelsvik vil se på CO2-avgiften

Det er mye å rette opp i i tiden som kommer, sier Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik. Han vil blant annet se på CO2-avgiften.


Senterpartiet gikk til valg på at diesel- og bensinprisene ikke skal økes, og at det generelle avgiftsnivået skal ned. Partiet er motstander av å bruke økte CO₂-avgifter som et tiltak for å få ned klimagassutslippene. I valgkampen gikk parlamentarisk leder Marit Arnstad ut og slo fast at det er uaktuelt for partiet å sitte i en regjering som øker bensinprisene til 20 kroner literen.

Det er fortsatt et stykke igjen til at bensinprisen er på det nivået, men den vil fort nærme seg 20 kroner om en fortsetter å øke prisen på utslipp.

Senterpartiets problem er at både Arbeiderpartiet, og SV som de skal gjøre opp budsjettet med, er tilhengere av økte priser på CO₂-utslipp. Så gjenstår det å se hvilke kompensasjonsordninger som er mulig å få på plass, særlig for bilistene i distriktene, uten at det svekker ambisjonene om lavere utslipp.


Regjeringen vil ikke lenger skjerme pumpeprisen for økt CO2-avgift

I forslaget til nytt statsbudsjett ønsker regjeringen ikke lenger å skjerme prisen på bensin og diesel fra økningen i CO2-avgiften.


Men det er neppe nok kun å kutte utslipp. Vi må også etter alt å dømme øke produksjonen av fornybar kraft, ikke minst for å holde strømprisene på et akseptabelt nivå. Regjeringen innfører nå en avgift på ett øre per kWh på landbasert vindkraft. Pengene skal gå til vertskommunene for vindkraftanlegg. Avgiften er beregnet å gi en årlig inntekt på 165 millioner kroner. Med denne avgiften vil vindkraftanlegget på Haramsøya gi Ålesund kommune litt over en million kroner i årlige inntekter.

Med å øke inntektene for vertskommunene håper nok regjeringen at den kraftige motstanden mot vindkraft på land skal løye noe. Men dette er ikke voldsomt store penger, og vi tviler på om det er nok til at kommunene blir mer positivt innstilt til vindkraftturbiner i sitt nærområde.


CO2-avgiften økes med 28 prosent i budsjettforslaget

Regjeringen vil følge opp sin klimaplan med å sette opp CO2-avgiften med 28 prosent. Prisen på bensin og diesel skal ikke lenger skjermes fra økningen.


Det den nye Støre-regjeringen må forholde seg til, er at Norge har forpliktet seg overfor EU å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Fram dit er det kun ni år. For å nå målet må det kraftfulle tiltak til. Det er derfor ikke vanskelig å spå at klimasaken kommer til å sette sitt klare prege på statsbudsjettene i årene som kommer.

Da kan løfter fra valgkampen bli vanskelig å holde.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder