Solberg-regjeringen hadde styrket beredskap som en av sine viktigste saker da den tiltrådte i 2013. Onsdag kveld ble den satt på en alvorlig prøve på Kongsberg. Vi har ennå ikke svaret på om politiet bestod prøven.

Den rystende hendelsen som kostet fem mennesker livet framstår som det som blir sett på som politiets store mareritt. En person, tilsynelatende uten forvarsel, starter et angrep på det som virker å være tilfeldige personer som er i hans nærhet. Utfallet ble denne gangen dypt tragisk.

Spørsmålet som det er naturlig å stille seg er hvordan det kunne skje, og om det kunne vært avverget.

Svaret på det har vi ikke nå. Vi skjønner politiet i denne fasen må prioritere den omfattende etterforskningen en slik sak krever. Men sakens alvorlighet tilsier at den blir gransket av eksperter som er uavhengige av politiet.

Raskere responstid og en bedre koordinert innsats mellom alle nødetatene var noe av lærdommen fra terrorangrepene 22. juli. I denne saken var det, slik vi har forstått det, store styrker både fra beredskapstroppen og politihelikoptre raskt på plass. Men da var gjerningsmannen allerede pågrepet.

Det politiet også har bekreftet er at drapene skjedde i tidsrommet etter at den første politipatruljen var i kontakt med mannen. I tillegg har politiet bekreftet at de har mottatt bekymringsmeldinger om radikalisering, og den sikta var ilagt besøksforbud som følge av trusler mot familien. Den danskfødte mannen som var bosatt på Kongsberg hadde tidligere konvertert til islam.

Samarbeidet mellom politi og helsevesen, og hvordan bekymringsmeldingene om radikalisering ble håndtert, er forhold offentligheten må få svar på. Politiets sikkerhetstjeneste ble tidlig koblet inn i saken. De sier nå at dette framstår som terror.

Saken viser også hvilke informasjonsutfordringer politiet står overfor i hendelser som dette. Politiet valgte, som de gjør i en innledende fase i alvorlige kriminalsaker, å holde igjen personopplysninger om den de hadde som mistenkt i saken. Det førte i sin tur til en massiv ryktespredning på sosial medier. Vi kunne se erfarne politikere på nasjonalt nivå gå ut med krav om at politiet måtte oppgi mannens etniske opphav.

Her ser vi en ukultur på sosiale medier som er usunn og farlig. Vi har et politi og rettsvesen som skal oppklare og dømme alle typer forbrytelser. I dette tilfelle var det en gjerningsmann som måtte stoppes raskt, og som skal dømmes for det han har gjort – uavhengig av religiøs tilknytning.

Det er ennå mange sider ved sjokkerende hendelsen på Kongsberg som vi ikke har innsikt i. Men fem mennesker ble drept. Det gjør at hele hendelsesforløpet må gjennomgås for å gi svar på om dette kunne vært forhindret, og gi læring til politiet om hvordan takle lignende situasjoner i framtida.