Hydrogen som energibærer må bli en del av løsningen i det grønne skiftet. Her har Norge en unik posisjon til å ta en førende rolle, men vi får ikke den uten at vi setter oss i førersetet selv.

I en slik satsing bør staten ta en aktiv rolle.

Skal vi bygge en slik satsing på initiativene fra privat næringsliv aleine, vil lista for å lykkes legges betydelig høyere. Staten bør stille opp både med planer og infrastruktur, men også for å løfte fram prosjekter med høy risiko.

I Norge produserer vi i dag betydelige mengder hydrogen. Dette er imidlertid såkalt «grått hydrogen» med store utslipp av CO₂.

I det grønne skiftet ligger løsninga i produksjon av blått og grønt hydrogen.

Blått hydrogen er produksjon på naturgass med fangst, transport og lagring av CO₂. Grønt hydrogen er hydrogen produsert på fornybare og utslippsfrie energikilder som vind- og vannkraft.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler i et intervju med Klassekampen at han nå vil ha vurdert et statlig hydrogenselskap. Dette vil komme i tillegg til Equinor og Statskrafts tiltenkte roller som statlige «hydrogen-lokomotiv».

Vestre begrunner en slik etablering nettopp med betydningen Equinor som statlig oljeselskap har hatt for fellesskapet.

Han ser også for seg at et statlig hydrogenselskap på sikt kan pløye overskudd tilbake til fellesskapet for å finansiere framtidas velferdstjenester.

Norge har i dag ledende miljøer innen produksjon av utslippsfritt hydrogen. Disse er spredd på både private og hel- og halvoffentlige selskaper som Aker, Norsk Hydro, BKK og Yara i tillegg til Equinor og Statkraft.

Lokalt i Møre og Romsdal har selskapet Norwegian Hydrogen planer om infrastruktur og produksjon av hydrogen, i første omgang med et anlegg på Hellesylt.

Å omsette dette til en lønnsom industri er imidlertid ikke bare enkelt. Det er både kostbart og krevende å gå først og trakke løype for ei framtidsnæring. Det er her statens rolle kan bli avgjørende.

Det er gode argumenter for et statlig, kommersielt hydrogenselskap som en del av dette. Statlig kapital kan være både mer tålmodig og risikovillig enn privat. Et statlig selskap vil også bidra til nasjonal innflytelse på en industri som bygges på felles naturressurser.

Dette må imidlertid ikke være på bekostning av private initiativ, men i samvirke med slike.

Det er i mangfoldet av aktører og miljøer nye løsninger og innovasjoner blir skapt. Staten må aldri innta en rolle som aktør i næringslivet som sperrer for dette.