Sunnmørsposten meiner:

«Domstolane må sparast for nye høvel-kutt»

Særstilling: Domstolane har ei særstilling i det norske konstitusjonelle systemet, og det bør ha konsekvensar også i ein budsjettprosess.  Foto: Berit Roald/NTB

Leder

Flate budsjettkutt ved norske domstolar har ikkje mykje med effektivisering å gjere lenger. Snarare tvert om.

Kapasiteten blir strypt, nytt utstyr blir sett på vent og dommar-årsverk vert brukt på administrasjon.

Slik går den såkalla ABE-reforma (avbyråkratisering og effektivisering) ut over både den dømande verksemda og saksavviklinga ved domstolane.

No er det på tide domstolane får ei pause frå slike kutt.


Ap dropper egne 100-dagersløfter

I det nye budsjettet dropper Støre-regjeringen sju av de 40 løftene i Arbeiderpartiets 100-dagersplan.


ABE-reforma vart innført av Solberg-regjeringa. Så seint som i oktober lovde Ap-nestleiar Hadia Tajik å skrote den. Det er ikkje gjort i framlegget til budsjettendringar frå regjeringa.

Her burde regjeringa i det minste klart å ta eit unntak for norske domstolar.

Dei har så langt kutta 100 millionar i åra med denne reforma. I framlegget til statsbudsjett for neste år står 14 millionar i nye, flate kutt for døra.

For domstolane er dette ein betydeleg sum.


Over 1.300 straffesaker i kø i norske tingrettar

1.366 straffesaker står i kø i norske tingrettar på grunn av koronapandemien, viser tal frå Domstolsadministrasjonen.


I praksis er det to stadar slike kutt kan takast, på lønsbudsjettet og på utstyr til rettssalar. Resultatet blir færre tilsette, først og fremst saksbehandlarar, og mindre pengar til nytt utstyr som kan bidra til å modernisere og effektivisere drifta.

Domstolane må sjølvsagt også finne seg i at det blir stilt krav til korleis pengane blir brukt, og også her er det betydeleg potensial for ei meir effektiv drift. Ikkje minst bør digitaliseringa som er på gang gi gode resultat.

Gevinsten kan likevel ikkje hentast ut før tiltak er gjennomført. Motsett rekkefølgje gir svært uheldige konsekvensar.


20 millioner ekstra til domstolene på neste års budsjett

Det er satt av 20 millioner kroner ekstra til digitalisering av norske rettssaler i statsbudsjettet for 2020.


Når domstolen blir skrapa for saksbehandlarar, blir dommarar nøydde til å gjere noko av deira jobb. Det er dårleg utnytting av kompetanse, går ut over kapasitet og gir dårleg økonomi, sidan dommarårsverka er dyrare.

Dommarårsverk er ikkje akkurat overskotsvare.

Over halvparten av dommane ved norske domstolar blir avsagt av dommarfullmektigar, altså ein mellombels, fersk dommar med maksimalt tre års fartstid.

Det må vere eit mål å få opp andelen embetsdommarar. Det gjer ein neppe ved å lesse på dei stadig fleire administrative oppgåver.


Domstoladministrasjonen: Omgjering av reform vil koste 75 millionar kroner

Å snu domstolsreforma vil koste 75 millionar kroner, ifølgje direktøren for Domstolsadministrasjonen (DA). Det trur ikkje Senterpartiets Jenny Klinge på.


Ap-Sp-regjeringa har allereie signalisert at den vil reversere domstolsreforma. For domstolane sin del ville det vore betre om dei starta med å bremse ABE-reforma.

Domstolane har ei særstilling i vårt konstitusjonelle system. Dei korkje kan eller bør sidestillast med andre sektorar eller forvaltningsorgan i ein slik reform.


Domstolsreforma av 2021 blir skrota av den nye regjeringa:

Domstolendring gjer Volda-ordføraren glad

Den nye regjeringa varslar at den vil gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021. Det betyr at Søre Sunnmøre tingrett i Volda blir gjenoppretta, og får sin eigen sorenskrivar igjen.


Her må omsynet til rettstryggleik og kvalitet kome først, og innsparingane må kome som eit resultat av omstilling og modernisering, ikkje motsett.

Forhandlingane om neste års statsbudsjett er no i gang. 14 millionar meir til domstolane bør vere lett å finne plass til.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder