Oljefondet vokser til nye høyder. Fredag ble det satt ny uoffisiell rekord. Fondet er nå på over 12.400 milliarder kroner. Det er den høyeste verdien fondet er målt til noen gang. Det skjer altså mens verden fortsatt er inne i en pandemi.

Det er en kombinasjon av økninger i verdiene der fondet er investert, i kombinasjon med en svekket norsk krone, som i sum sender fondet opp i denne verdien.

Drøye 50 år med olje- og gassvirksomhet har gitt nordmenn en sparekonto de fleste andre land bare kan drømme om.

Første halvår i år hadde fondet en samlet avkastning på 9,4 prosent, noe som tilsvarer 990 milliarder kroner. Til sammenligning skal vi på neste års statsbudsjett bruke 322 milliarder kroner som vi henter fra oljefondet. Vi bruker altså neste år kun en tredel av det fondet tjente på egne investeringer fra januar fra ut juni i år.

I debatten om det grønne skiftet og en omlegging, og dels nedbygging av olje- og gassvirksomheten, er det grunn til å merke seg at statens samla netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått å bli 184 milliarder kroner i år og 277 milliarder neste år.

Altså utgjør statens rene inntekter fra olje- og gass-sektoren kun rundt en firedel av de inntektene som skapes gjennom forvaltningen av fondet. Det gjør at argumentene om at en gradvis avvikling av olje- og gassvirksomheten vil sende oss ut i økonomiske problemer ikke helt holder.

Olje og gass er fortsatt en svært viktig næring for landet både i form av sysselsetting, særlig langs kysten, og ringvirkninger i forhold til leverandørindustrien. Men som et instrument for å sikre oss tilstrekkelige inntekter til statsbudsjettet, er selve petroleumsvirksomheten stadig mindre viktig.

Fondet er nå så stort at forvaltningen av det etter alle solemerker vil sikre inntekter som gjør at vi kan bruke flere hundre milliarder fra fondet hvert år i statsbudsjettet, i nesten uoverskuelig framtid.

Risikoen er at vi blir stadig mer utsatt for svingninger i internasjonal økonomi. Et internasjonalt børsfall vil kunne redusere fondet med flere tusen milliarder kroner. En klimakrise er blant de farene som ville kunne påføre oljefondet store tap. Slik har vi direkte økonomiske interesser i at verden lykkes med å stoppe den globale oppvarmingen.

Norge, som mange andre land, bekymrer oss for kostnadene tilknyttet det grønne skiftet, eldrebølgen og prisen for å komme ut av den pandemien vi fortsatt er i.

Det er mange gode grunner for å bekymre seg for det. Men et blikk på oljefondets størrelse er nok for å se at våre problem er forsvinnende små sammenlignet med de fleste andre land.