Finansdebatten i Stortinget torsdag vil i uvanleg stor grad handle om den rekordhøge straumprisen. Til den bør regjeringspartia ha skaffa seg betre kort på handa.
Korta som er spelt ut til no, imponerer nemleg svært få.
Langt fleire treng langt meir hjelp for å unngå økonomiske problem i vinter. Slik akutthjelp må vere enkel, kjapt ute og vere lett å reversere. Å bruke berre ein liten del av det staten tener på denne straumkrisa, vil vere ei god hjelp.
Makspris på 3,44 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-, Sørøst- og Vest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 3,44 kroner per kilowattime (kWh).
Så langt er tre milliardar i redusert elavgift det mest kraftfulle grepet regjeringa har tatt for å redusere straumrekninga. I tillegg kjem meir målretta ordningar blant anna til husstandar som kvalifiserer til bustøtte.
Nålauget for det siste er trongt og gir hjelp til få. Elavgifta kostar staten mykje over eitt heilt år, men gir lite i folk sine lommebøker når dei treng det mest.
Husstandane og næringslivet går ein tøff vinter i møte. Fleire enn før vil kome i økonomiske problem.
Inkassobransjen varsler kø av strømregninger
Inkassoselskapene tror mange får det knalltøft med å betale de høye strømregningene i månedene fremover.
På same tid vil staten kunne ta meir enn 10 milliard i utbyte berre frå Statkraft neste år. Av dette kjem over 2,3 milliardar av dei ekstraordinære inntektene no i haust.
Høge prisar gjennom vinteren gir også effekt på 2023-utbytet.
Dette er berre eitt døme på korleis energikrisa aukar stat og kommunar sine kraftinntekter. Gevinsten på høge gassprisar kjem på toppen av dette.
Enighet i budsjettforhandlingene
Det er enighet i budsjettforhandlingene mellom SV og regjeringspartiene Ap og Sp, melder NRK. Også NTB får dette bekreftet.
Ei slik inndraging av kjøpekraft er langt høgre enn den lova skatteletten til folk med vanlege inntekter. Fordi dette kjem over kort tid, gir det ein ekstra sjokkeffekt på økonomien i ei tid der koronasymptoma enno ikkje har sloppe taket.
Ei rask omfordeling av litt av desse inntektene er klokt både politisk og økonomisk.
Utfordringa er å finne ordningar som kan rullast ut og samstundes vere treffsikre. Det er motstridande omsyn som er vanskeleg å foreine.
Analytiker venter skyhøye kraftpriser hele vinteren
Folk må forberede seg på at de høye strømprisene vil vare hele vinteren, mener kraftanalytiker Tor Lilleholt. Allerede til uka venter trolig nye prisrekorder.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) stadfesta i Debatten på NRK tysdag at regjeringa vurderer kontantbetaling til norske husstandar som krisehjelp.
Eit slikt krisetiltak har ei stor svakheit:
Den kan bety å kaste tusenlappar etter folk som ikkje treng slik hjelp. Ei kontantutbetaling er likevel meir omfordelande enn kuttet i elavgifta.
NVE-sjefen venter «svært høye» kraftpriser i vinter
NVE-direktør Kjetil Lund mener vi må stålsette oss for enda høyere strømpriser i månedene som kommer. En «perfekt storm», sier olje- og energiministeren.
Fordelen med eit flatt kontantbidrag er at ein sparer tid og kostbar byråkratisk behovsprøving.
Akkurat no er det meir verdt enn millimeterpresisjon.
Regjeringa bør derfor gi ei kontantutbetaling til alle landets husstandar for desember, januar, februar og mars, slik at folk klarer den høge straumrekninga som garantert kjem denne vinteren.