Angela Merkel setter punktum for sin gjerning som forbundskansler i Tyskland i dag. Med det er en epoke over, en epoke med Tyskland som Europas stabile midtpunkt.

Hun er flere ganger kåret til verdens mektige kvinne.

Gjennom 16 år har hun klart å bevare sin popularitet både i Tyskland og utenfor landets grenser. Ikke på grunn av personlig karisma og visjoner, men heller på tross av dette. Viljen og evnen til kompromisser har vært hennes varemerke.

I Merkels tid som forbundskansler har hun styrt gjennom flere kriser i et Europa preget av spenninger. At hun har beholdt sin popularitet gjennom dette sier mye både om henne og tyske velgere.

Finanskrisen (2008), eurokrisen (2010-13), Ukraina-krisen (2013-15), flyktningkrisen (2015), Brexit (2016) og covid-pandemien (2020-21) har alle vært på hennes vakt.

Hennes faktabaserte, prinsipielle tilnærming kombinert med evnen til å skjære ut kompromisser har bidratt til å bygge tillit, ikke bare innenfor de tyske grensene. Merkel har blitt oppfattet som en både dristig og dyktig kriseleder.

Tyskland har framstått med stabilitet i en tid preget av svingninger og uro. I øst har Russland vist og brukt muskler, og Polen og Ungarn har beveget seg i antidemokratisk og nasjonalistisk retning. I vest har Britene snudd ryggen til EU, mens USA under Donald Trump ble mer uforutsigbart og proteksjonistisk.

Midt i orkanens øye har Merkel framstått med stødig lederskap.

Det betyr ikke at hun har vært ukontroversiell. Hun har også vært kjent for å ta konfrontasjoner og holde fast ved upopulære posisjoner der hun har vært overbevist om at de er de rette.

Det er ikke uten grunn at hun og Trump kom på kant med hverandre.

Og den tyske linjen mot Hellas under euro-krisen og etterdønningene av flyktningkrisen har i høyeste grad vært omstridt.

Landene i Europa trenger slike stabile midtpunkt mer enn på lenge. For små land som Norge er det enda viktigere at de store landene i EU er forutsigbare og bygd på solide demokratiske institusjoner.

Foreløpig ser det også ut til å bli tilfelle.

Sosialdemokraten Olaf Scholz overtar i dag kanslerposten etter Merkel. Med sin bakgrunn som finansminister i den tyske storkoalisjonen er det ventet at han vil videreføre Merkels kurs i europapolitikken.

Emmanuel Macron ser i dag ut til å kunne gå mot gjenvalg, godt hjulpet av kaos både på venstre og høyre flanke.

Fasiten for Europa etter «Mutti» får vi imidlertid ikke før ved neste krise.