500 nye studieplasser er en god start på å løse den kritiske mangelen på sjukepleiere. Dette første steget er likevel ikke det viktigste.

Klarer vi ikke å beholde flere av dem i yrket, er vi like langt.

I dag slutter en av fem sjukepleiere før de har vært ti år i yrket. Hadde vi klart å beholde halvparten, hadde det betydd like mye som denne økningen i studieplasser.

Før helga kunne forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fortelle at regjeringen vil opprette 500 nye studieplasser på sjukepleiestudiet fra neste høst.

Dette er en god fortsettelse av det Solberg-regjeringen startet.

Av det 500 nye plassene skal 200 være for nye studenter og 300 i ulike spesialiseringer. Begge deler er viktig. Vi trenger flere sjukepleiere, og vi trenger flere med spesialisering som jordmødre, helsesjukepleiere og intensivsjukepleiere.

Sjukepleiermangelen har lenge vært fortellingen om en varslet krise. NAVs årlige bedriftsundersøkelse anslo tidligere i år at vi mangler 7.000 sjukepleiere, jordmødre og spesialsjukepleiere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere spådd at vi vil mangle 28.000 i 2035.

Først og fremst påvirker dette hvordan helsevesenet kan yte helsehjelp med god kvalitet i en normalsituasjon. Koronapandemien har så på alle mulige måter satt dette på spissen.

I en slik krise er kapasiteten i helsetjenestene avgjørende for å opprettholde andre samfunnsfunksjoner. Vi gikk inn i krisa med mangel på sjukepleiere, og fikk på toppen av dette bråstopp på innleie av personell fra våre naboland.

Kapasiteten på intensivavdelingene har til tider vært presset til bristepunktet.

Dette har vært en viktig årsak til korona-nedstengningene. Konsekvensene for resten av samfunnet har vært enorme, ikke bare økonomisk. Og mangel på – og rovdrift på – personell i helsetjenestene har vært den kritiske og utløsende faktoren.

500 nye studieplasser må følges opp med andre tiltak. Regjeringen har lovet å nedsette en kommisjon som skal legge fram forslag om hvordan vi skal utdanne, rekruttere og beholde mer kvalifisert arbeidskraft i helsevesenet.

Helt uavhengig av pandemien må dette være en av regjeringens høyest prioriterte oppgaver de nærmeste årene.

Vi vil bli rammet av nye kriser som den vi står i nå, men også den bratt voksende andelen av eldre krever sitt.

Uten en drastisk opptrapping i rekrutteringen av helsepersonell, vil vi alle igjen måtte betale en høy pris.