Flere land bygger nye murer mot sine naboer. Siden Berlinmurens fall i 1989 har det blitt reist minst 60 nye murer og grensegjerder som skal skille mennesker fra hverandre.

Og byggingen fortsetter.

De fleste av disse fysiske grensemurene skal hindre immigrasjon og flyktningstrømmer, terror, smugling eller militante opprørere. I tillegg er det flere som militariserer grensene sine med samme begrunnelse. Effekten på lang sikt er imidlertid diskutabel.

«Mr. Gorbachev, tear down this wall!». Daværende USA-president Ronald Reagans besøk i Berlin i 1987 var omstridt og ble møtt med store protester.

Sitatet fra talen Reagan holdt under besøket har skrevet seg inn i historiebøkene.

Drøye to år ga Berlinmuren etter.

En mur som hadde skilt øst fra vest i Tyskland og i Europa ble også historie. I november 1989 kunne tyskerne fritt reise fra øst til vest. Samme høst falt også et annet skille, apartheid i Sør-Afrika. En ny tid var innledet, en tid for forening og forsoning.

I løpet av 1990 var mesteparten av Berlinmuren revet. Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent etter en over 40 år lang deling. En rekke sovjetiske republikker ble frie, selvstendige land.

I løpet av det drøye tiåret som fulgte ble både EU og Nato utvidet østover.

I dag står bare fragmenter av Berlinmuren tilbake som et symbol og minne over en tid som var.

Økt spenning mellom øst og vest har sammen med en sterk vekst i tallet på immigranter og flyktninger satt ny fart i byggingen av murer. Det startet for alvor med Ungarn under flyktningkrisen i 2015.

Piggtråd, strømførende gjerder og overvåkingsutstyr har blitt en het handelsvare. Europa er i ferd med å gjerde seg inne.

Litauen, Latvia, Estland, Polen, Hellas, Østerrike, Bulgaria, Makedonia og Slovenia er noen av landene som har gitt seg i kast med slik å stenge grensene fysisk.

Motstand fra EU-kommisjonen og Paven bremser det ikke. Debatten om en felles EU-finansiering av slike grensevern er nå i full gang.

Og Europa er ikke aleine. Mest omtale de siste årene har Israels mur mot Vestbredden og USAs mur mot Mexico fått. Verdensdelen som har flest av de i dag nærmere 80 slike grensemurene, er Asia.

At murene fyller et behov, reelt eller politisk, er tydelig. Ellers hadde de ikke blitt bygd. Felles for de fleste av dem er imidlertid at de bare behandler et symptom, mens de underliggende årsakene til spenninger, smugling, immigrasjon og flukt forblir uløste.

Før eller siden er murene utilstrekkelige.

Heller ikke Den kinesiske mur kunne stoppe mongolenes krigere i lengden.