Etter snart to år i krisemodus er økonomien i ferd med å dra seg ut av koronaskyggen. Dessverre må vi forberede oss på nye utfordringer.

En god begynnelse kan være å følge med på den amerikanske sentralbanken i dag.

Det kan fortelle oss litt om hva vi har i vente.

Inflasjonsfrykten er i ferd med å ta over for uroen over koronaviruset. Etter et to dager langt møte vil den amerikanske sentralbanken (FED) i dag signalisere hvor hard den vil være i klypa.

En innstramming i pengepolitikken er nærmest uunngåelig.

Spenningen er knyttet til hvor sterkt og hvor raskt FED vil stramme inn. Sammen med Ukraina-krisa er usikkerheten rundt dette grunnen til børsenes berg-og-dal-bane denne uka.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er det flere opp og nedturer i vente. IMF-leder Kristalina Georgieva spår at 2022 blir et hinderløp. Etter covid følger inflasjon og høye gjeldsnivåer som de neste hindrene.

Ikke siden Ronald Reagans presidenttid har inflasjonen i USA vært så høy som nå.

Også i eurosonen var inflasjonen i desember den høyeste den noen gang er målt til. Likevel har den europeiske sentralbanken (ESB) holdt renta i ro – inntil videre, i tro på at inflasjonen vil avta utover året.

De høye energiprisene er den viktigste driveren, men ikke aleine. Rusk i de globale forsyningslinjene i pandemi-skyggen driver prisene opp også på andre varer og tjenester.

Håpet er at dette kan brenne ut med pandemien.

Skjer det, kan vi være nær inflasjonstoppen nå. Slik har FED vurdert det inntil nylig. Nå er de ikke like sikre. Frykt for at en høy inflasjon biter seg fast, krever sterkere lut.

De fleste sentralbanker i Norges sfære styrer mot et inflasjonsmål på to prosent. Hensikten er å sikre en jevnt høy vekst, god sysselsetting og økonomisk stabilitet.

Renta er sentralbankenes viktigste styringsverktøy.

Setter de opp renta, blir det dyrere å låne penger. Da blir det mindre igjen til forbruk og investeringer. Det demper pris- og lønnsveksten og presset i arbeidsmarkedet.

FED vil ventelig foreta sin første renteøkning i mars. Så følger trolig to eller tre nye. Norges Bank har alt gjort to rentehevinger, og har en ny i på blokka i mars til tross for lavere inflasjonspress enn i EU og USA.

På samme tid opplever også vi rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft og høye lønnskrav.

I sum betyr dette innstramming, både fra regjeringen og Norges Bank. Renta skal opp, om ikke annet fordi rentenivået rundt oss stiger.

Det er ikke bare korona som smitter lett.