Leder mandag 19. desember 2011:

EØS-debatt i krisetider

Skal debatten om EØS ha mening nå, er det viktig at den bygger på fakta og ikke skremmebilder

Leder

Europeiske kriseøkonomier sliter ikke på grunn av sitt EU-medlemskap, men heller på tross av tilknytningen til det europeiske fellesskapet. Det bør være et opplagt poeng i den norske EU-debatten.

En stadig større del av Norges befolkning er blitt skeptiske til EU. I lys av den økonomiske krisa i eurosonen ser ikke det europeiske fellesskapet særlig forlokkende ut. For et rikt land i periferien er det heller ikke lett å få øye på gevinstene ved å være med.

Det gir en grei forklaring på at EU-motstanden er rekordstor. Samtidig rokker denne situasjonen og saker som datalagrings- og postdirektivene ved støtten til EØS-avtalen. Nær fire av ti ville stemt nei til den dersom det var folkeavstemning i dag. Dette er en dobling i motstanden på ett år.

Med denne bølgen i ryggen mener Sp-leder Liv Signe Navarsete at det er realistisk at Norge snart melder seg ut av EØS. Hun hevder også at det norske folk ble ført bak lyset av Gro Harlem Brundtland da Norge ble en del av EØS.

Umiddelbart er det nok stemningen blant regjeringsmedlemmene et slikt utspill får mest å si for. Det er neppe populært i alle deler av regjeringen å kalle landsmoderen for en bløffmaker. Men noen krise for regjeringssamarbeidet blir det ikke.

Navarsete sitter i dag i en regjering som blant annet forankrer sitt samarbeid på EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem i EU. Det parkerer en realpolitisk debatt om både utmelding av EØS og EU-medlemskap i regjeringens levetid. Sp-lederen slår imidlertid allerede nå fast at partiet vil kreve utredning av alternativer til avtalen etter neste valg.

Den første anledningen til en brei debatt kommer trolig rett over nyttår. Da er det ventet at Europautredningen legger fram sin rapport. Det er da to år siden Regjeringen besluttet å opprette utvalget.

Innenfor mandatet skal utvalget blant annet foreta en brei og grundig vurdering av konsekvensene av EØS-avtalen. Både utredningen og debatten vil i aller høyeste grad være viktig og nyttig – nær to tiår etter at avtalen ble inngått.

Forhåpentligvis kan debatten også bli nyansert og konstruktiv så lenge spørsmålet om EU-medlemskap er så fjernt fra den norske politiske virkeligheten som nå. Dessverre er det er ikke akkurat en slik debatt Navarsete byr opp til nå.

Euro-krisa er alvorlig både for EU og vår økonomi, men den er ikke et symptom på at nasjonalstatene har for lite selvråderett slik Navarsete later til å mene. Hellas har tvert imot gått langt utover rammene i Maastricht-traktaten for å havne i den alvorlige gjeldsklemma landet sitter i nå.

Vi har heller ingen holdepunkter for å si at vi ville blitt mindre utsatt for konsekvensene av Euro-krisa uten EØS-avtalen. Skal debatten om EØS ha noen mening nå, er det viktig at den bygger på fakta og ikke skremmebilder, og at vi ikke allerede i dag går i skyttergravene.