Koronapandemien var en varslet krise. Det var også mangelen på intensivplasser. Likevel gikk vi på en smell.

I går fikk vi et nytt varsel fra koronakommisjonen.

Marsjordren er klar: Nå må intensivkapasiteten ved sjukehusene styrkes betydelig. Slike varsler har dessverre liten verdi om ingen lytter.

Norge var ikke aleine om å være for dårlig forberedt da koronapandemien rammet i 2020. Vi kom oss også gjennom pandemien med færre dødsfall enn mange andre.

Strenge smitteverntiltak, solide økonomiske muskler og et godt helsevesen er forklaringer på det.

Likevel er det urovekkende å se hvordan tidligere varsler har vært oversett.

I evalueringer etter svineinfluensaen i 2009 ble også beredskapen kritisert. Den gangen advarte blant andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om at vi kunne komme til å mangle kvalifisert helsepersonell ved en alvorlig pandemi.

Og det var akkurat det som skjedde.

En av de viktigste årsakene til de massive nedstengningene av samfunnet var at intensivavdelinger var på bristepunktet. Mangel på kvalifisert personell, blant annet intensivsjukepleiere, var hovedforklaringen.

I følge Aftenposten er ikke DSB de eneste som har advart. Allerede i 1999 slo Helsetilsynet fast at sjukehusa ville slite med kapasitetsutfordringer. I 2013 ble Stortinget advart om at vi manglet intensivplasser.

Alarmen har altså gått mange ganger.

Likevel gikk vi altså på nettopp denne smellen. Prisen på den forsømmelsen ble høy, både målt i kroner og ører og i menneskelige omkostninger. Stengte skoler og isolerte eldre på institusjoner er bare to eksempel på det siste.

I regjeringens krisepakke i januar lå det 500 nye studieplasser i sjukepleier- og spesialsjukepleierutdanninga fra kommende høst. Dette skal blant annet gi oss flere jordmødre, helsesykepleiere og intensivsykepleiere.

200 av de nye studieplassene skulle komme i grunnutdanningen.

Dessverre er det ikke mulig å se spor av dette i tallene fra Samordna opptak. Her er det lagt opp til nøyaktig like mange studieplasser i sjukepleieutdanninga som i fjor. Eller for å være mer presis: Det har økt fra 5151 til 5152.

I morgen får vi vite hvor mange som har søkt.

Det kan være mange flaskehalser som gjør at opptrappingen i antallet studieplasser går for tregt. Det må likevel ikke være noen unnskyldning. Vi kan ikke stille oss slik at vi møter neste krise like dårlig forberedt som i 2020.

Beredskap koster.

Aller dyrest er det imidlertid når den svikter.