Nasjonal transportplan (NTP) skal være den viktigste langtidsplanen for investeringer i veger, jernbane, havneanlegg og flyplasser.
Da kan den ikke samtidig være en valgplakat for en regjering.
Derfor er det klokt å flytte framleggelsen bort fra valgåret, slik regjeringen foreslår. Det kan gi håp om å gjøre den til et mer forpliktende styringsdokument enn den er nå.
Slik kan det bli bru over fjorden
NTP ble sist rullert i mars i fjor. Da kunne Solberg-regjeringen legge fram tidenes satsing på samferdsel. Planen hadde da den forlot samferdselsminister Knut Arild Hareides (KrF) hånd en totalramme på 1.200 milliarder kroner.
Det var før den kom til Stortinget.
Da den tre måneder senere ble vedtatt der, skjedde det etter en runde med overbud som ville satt selv den villeste løsøreauksjon i skyggen.
Knallhard kamp om vegkronene
Partiene fremmet i alt 372 tilleggsforslag. De ivrigste var Frp og MDG, mens Ap lot være. Mindre enn ti av tilleggsforslagene, blant dem Strynefjellsvegen, fikk flertall bak seg.
Men det fikk heller ikke NTP.
Rett nok var det flertall for ramma, men det var ikke flertall for en helhetlig plan. Derfor ble den «lagt i protokoll» som det heter. Der har den selskap av alle de 372 tilleggsforslagene. Om den var for lite forpliktende før, så ble det ikke bedre nå.
– Så smalt er det i strynefjellstunnelane
I NRKs «Politisk kvarter» torsdag argumenterte samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) for at NTP må gjøres til et mer relevant styringsdokument. Å rullere den ett år før skjema, allerede våren 2024, er ett grep for å få til det.
Slik unngår regjeringen at den blir en opptakt til valgkampen i 2025.
Nygård har sikkert også lært av måten Solberg-regjeringens plan ble kasteball i Stortinget. At han varsler dette samtidig med at han sliper sparekniven, er vel neppe heller noen tilfeldighet.
Å dra på valgkamp med en barbert NTP og møte skuffede velgere på hvert nes, er ingen god valgkampstrategi.
Strammare rammer kan gi utsett byggestart for Voldatunnelen
Vi har i dag en NTP som både dagens samferdselsminister og hans forgjenger kaller urealistisk. Da sier det seg selv at den mister mye av sin verdi som styringsverktøy.
At det åpner for uendelig med omkamper er det minste problemet.
Verre er det at planleggingen av svært langsiktige investeringer kan bli svekket. Det kan fordyre både prosjektene og prosessene og gjøre svekke prioriteringene. Helt uavhengig av hva regjeringens egentlige motiv med å flytte fram rulleringen, så er i alle fall målet klokt.
Regjeringen og Stortinget må gjøre NTP til et styringsverktøy igjen.
Valgplakater og ønskelister kan andre ta seg av.