Ungdom flytter fra distriktene inn til byene. Framskrivingene til Statistisk sentralbyrå viser en forsterket sentralisering de neste 20 årene. Det er ikke de største byene i seg selv som vil få størst folkevekst, men kommunene rundt dem. Nabokommunene til Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim kan vente seg kraftig befolkningsvekst de neste 20 årene.

Det samme vil skje i vårt område. Sula og Giske er de to eneste kommunene i fylket som kan forvente det som kalles en sterk folkevekst. SSB spår at befolkningen i disse to kommunene vil øke med mer enn 15 prosent de neste 20 årene.

Nye Ålesund kommune, er sammen med Ulstein, Volda og Molde, de fire kommunene i fylket som er ventet å få det som kalles en moderat folkevekst. Det vil si en befolkningsvekst på mellom fem og 15 prosent. Resten av kommunene i Møre og Romsdal er ventet å stå på stedet hvil eller få en sterk tilbakegang i folketallet.

Ålesund-regionen er allerede i dag det befolkningsmessige tyngdepunktet i fylket, men slår SSBs prognoser til vil dette i betydelig grad forsterke seg de neste 20 årene. Nordmøre kan i verste fall få en nedgang i befolkningen i samtlige kommuner. I Romsdal er det nye Molde kommune som er med å holde befolkningen oppe, mens alle andre kommuner risikerer en nedgang i folketallet. På Sunnmøre er det Vanylven og Sykkylven som vil få den største befolkningsnedgangen, mens kommuner som Ørsta, Stranda og Fjord vil kunne få en nedgang.

Det vi ser er ikke en ny utvikling. Dette er tunge trender som har pågått i praksis i hele etterkrigstiden. Det har også skjedd på tross av at det har vært bred politisk enighet om å bremse sentraliseringen. Enorme beløp er brukt i forsøk på å klare det, men svært lite ser ut til å ha virket.

Denne utviklingen vil også framtvinge endringer i Møre og Romsdal. Nedgangen i elevtallet i en lang rekke distriktskommuner vil forsterkes i årene som kommer, mens behovet for flere skoler i Ålesund-regionen vil øke. Økt befolkning vil også framtvinge økt satsing på samferdsels og kollektivtransport. Alt dette koster penger.

Så lenge pengesekken ikke er utømmelig betyr det at skal noen få mer må andre få mindre. Den kampen vil bli tydelig i fylkestinget. Der har det til nå blant annet vært en betydelig motstand mot å se på strukturen for de videregående skolene opp mot hvordan befolkningsutviklingen vil bli.

Til sjuende og sist blir det et spørsmål om hvor lenge politikerne skal føre en kamp mot en utvikling som ikke ser ut til å være mulig å stoppe. Det er nå heldigvis slik at det er helt og fullt opp til hver enkelt hvor en velger å bosette seg.